Den statlige styringen av barnehagen -konsekvenser for politikk, profesjon og pedagogikk : en engasjementssosiologisk studie av forskriftsprosessen til rammeplanen for den norske barnehagens innhold og oppgaver (2017)
Ingunn Kvamme
Bok · Bokmål · 2024
| Omfang | xi, 312 sider
|
|---|---|
| Opplysninger | Avhandling (ph.d.) - Universitetet i Agder, Kristiansand, 2024. - Avhandlingen er en monografi som utvikler mer kunnskap om norsk barnehagepolitikk. Nærmere bestemt er avhandlingen en studie av forskriftsprosessen til den gjeldende Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, som ble publisert av Kunnskapsdepartement 24. april 2017. Gjennom avhandlingen har det blitt undersøkt hvordan den gjeldende rammeplanen for barnehagen ble utarbeidet under ledelse av Kunnskapsdepartementet. Hensikten med avhandlingen har vært å skape en sammenhengende, sosiologisk fremstilling som skal bidra til utvidede perspektiver og mer kunnskap når det gjelder norsk barnehagepolitikk. Hovedproblemstillingen i avhandlingen er konsekvensene av den utvidede statlige styringen av barnehagens pedagogiske innhold. Styringen kan påvirke politiske prosesser og deres legitimitet, den kan påvirke barnehagelærerprofesjonens legitimitet og barnehagens pedagogiske grunnverdier. Metodisk er forskriftsprosessen behandlet som et case, som er analysert fra den ble påbegynt i 2013 og til og med rammeplanen ble offentliggjort i 2017. Forskriftsprosessen er undersøkt ved hjelp av kvalitative data, særlig ifra intervjuer og politiske dokumenter. Analysen er gjort ved hjelp av en bestemt teoretisk retning som gjerne betegnes som «pragmatisk sosiologi» og som i stor grad har blitt utviklet av Luc Boltanski og Laurent Thévenot. Sistnevntes «engasjementssosiologi» er særlig benyttet i avhandlingen. Analysen viser hvordan den økte statlige styringen av barnehagens pedagogiske innhold skaper en rekke ulike politiske og normative spenninger i barnehagesektoren. Spenningene er knyttet til det nypluralistiske demokratiske paradokset, til barnehagelærerprofesjonens legitimitet og til barnehagens pedagogiske grunnverdier. Det nypluralistiske demokratiske paradokset handler på den ene siden om forsterkede statlige styring på bakgrunn av mer parlamentarisk involvering i barnehagen, særlig fra og med barnehagereformen som ble vedtatt i 2003. Analysen i avhandlingen peker på hvordan politisk makt innen barnehagesektoren har blitt styrket med utgangspunkt i Stortinget som folkevalgt politisk makt. Også sentralforvaltningen for barnehagen har blitt opprustet siden barnehagereformen og embetsverket i Kunnskapsdepartementet har blitt mer innrettet som sekretariat for den politiske ledelsen. Vi kan forstå Kunnskapsdepartementets styring og organisering av forskriftsprosessen til Rammeplanen for barnehagen 2017 som et uttrykk for at det har blitt sterkere parlamentarisk involvering og følgelig politiske føringer for det pedagogiske innholdet i barnehagen. På den andre siden har barnehagereformen også bidratt til flere aktører og interesser i barnehagesektoren. Dermed oppstår det paradoksale ved at mange aktører blir involvert i barnehagepolitiske prosesser, samtidig som at styringen av prosessene kan få større innslag av plan-koordinering fra Kunnskapsdepartementets side for å sikre at de blir gjennomførbare, hvilket kan bety mindre rom for offentlig, bredere normativ kritikk og politisk diskusjon. Når det gjelder spenningene forbundet med barnehagelærerprofesjonens legitimitet, belyser avhandlingen en uenighet som oppstod i forskriftsprosessen, knyttet til formuleringer i høringsutkastet til rammeplanen som berørte barnehagelærerprofesjons jurisdiksjon. Det er også gjort en analyse av hva som var det normative grunnlaget for uenigheten. Det konkluderes med at Rammeplanen for barnehagen 2017 kan forstås som en foreløpig styrking av barnehagelærernes jurisdiksjon. Analysen i denne avhandlingen kan også sees som et bidrag til å poengtere at fremveksten av den norske barnehagelærerprofesjonen og dens status og legitimitet henger tett sammen med velferdsstaten. Samtidig henger profesjoners legitimitet også sammen med at de hver og en hviler på et spesifikt normativt grunnlag. Derfor oppstår det en spenning i møte med legitimiteten som profesjonene tilføres gjennom statlig styring fordi den også vil innebære ulike former for standardisering som kan gå på akkord med profesjonens særegenhet. På grunnlag av analysen i avhandlingen, kan Utdanningsforbundet politiske engasjement i forskriftsprosessen brukes som eksempel på hvordan profesjoners legitimitet avhenger av moralsk bredde og særegenhet: Under forskriftsprosessen til RP 2017 stod det noe mer moralsk på spill for Utdanningsforbundet som representerte barnehagelærerne enn det som ville vært tilfellet for en rent interessepolitisk aktør. For dersom en profesjon ikke lenger er i stand til å rettferdiggjøre sin eksistens ut ifra sine mangefasetterte bidrag til «det felles beste», så kan den reduseres til et yrke. Spenningene knyttet til barnehagens grunnverdier, omhandler særlig tematikken «lek» i rammeplanen. Kunnskapsdepartements formuleringer og utforming når det gjelder temaet lek i Rammeplanen for barnehagen 2017, gjenspeiler at den har blitt mindre innholdsorientert enn de tidligere versjonene av rammeplanen. I analysen av forskriftsprosessen, fremkommer det på hvilket normativt grunnlag mange i barnehagesektoren oppfattet høringsutkastet til rammeplanen som en trussel mot barnehagens tradisjonelle verdisyn når det gjelder lek. De mange høringssvarene som dreier seg om temaet lek, kan oppfattes som en grunnleggende kritikk mot å innrette rammeplanen som et redskap for mer input-basert styring i barnehagen. Da særlig ved at mange i barnehagesektoren frykter at lekens egenverdi skal bli redusert til fordel for mer utbytte-orientert læring.
|
| Emner | barnehagen barnehagepolitikk forskrifter rammeplan pedagogikk pedagogisk innhold
|
| Dewey | |
| ISBN | 9788284272214
|
- Dronning Mauds Minne: Høgskole for barnehagelærerutdanning Biblioteket har 0 av 0 ledig (Oppdaterer)
- Nasjonalbiblioteket: Depotbiblioteket har 0 av 0 ledig (Oppdaterer)
- Universitetsbiblioteket i Agder: Grimstad har 0 av 0 ledig (Oppdaterer)
- Universitetsbiblioteket i Agder: Kristiansand har 0 av 0 ledig (Oppdaterer)