Kvinnehelse og arbeid i et folkehelseperspektiv : hva betyr kvinners helse for deltakelse i arbeidslivet?
Marianne Gjellestad
Bok · Bokmål · 2024
| Omfang | xix, 1 bind (flere pagineringer) : illustrasjoner, figurer, tabeller
|
|---|---|
| Opplysninger | Delvis opptrykk av artikler. - Avhandling (ph.d.) - Universitetet i Agder, Kristiansand, 2024. - Arbeidslivet er en viktig arena for å bedre folkehelse og levekår. Til tross for at Norge er et av verdens mest likestilte land, er arbeidslivet enda kjønnsdelt: Kvinner har lavere deltakelse i yrkeslivet enn menn, de jobber mer deltid og de har høyere sykefravær. Kjønnsforskjellen i arbeidsdeltakelse og sykefravær har hovedsakelig vært studert i sammenheng med strukturelle, kulturelle og arbeidsmiljømessige forhold, og ikke i sammenheng med at kvinner og menn har ulik biologi, og derfor får ulike helseutfordringer. Hensikten med forskningsprosjektet var å utforske sammenhenger mellom kvinnehelse og kvinners deltakelse i arbeidslivet. Kvinnehelse og arbeid ble utforsket i et folkehelseperspektiv, hvor kvinner ble adressert som en gruppe i befolkningen. Det ble gjennomført tre studier med bruk av ulike forskningsmetoder: I artikkel I ble det gjort en kartleggingsoversikt (Scoping review) over kvantitativ og kvalitativ forskning på sammenhenger mellom kvinnehelse og arbeidsdeltakelse de ti siste årene. Studien bekreftet manglende forskning på feltet i norsk sammenheng, men oppsummering av internasjonale studier viser at både spesifikke enkeltplager og kvinnehelsens kompleksitet kan påvirke arbeidsdeltakelse, arbeidsevne og sykefravær. Feltet har store kunnskapshull. I artikkel II og artikkel III ble det benyttet ulike kvalitative metoder for å utforske erfaringer i sykehus og i videregående skole. Artikkel II bygget på dybdeintervjuer med sykepleiere og en fokusgruppe med sykehusledere, og artikkel III bygget på dybdeintervjuer med lærere og en fokusgruppe med skoleledere. Ulikt arbeidsmiljø i sykehus og videregående skole hadde sammenheng med ulikhet i hvordan kvinnene beskrev utfordringer relatert til sine kvinnehelseplager; sykepleierne opplevde i hovedsak barrierer i møte med arbeidsmiljøet, mens lærerne i større grad opplevde utfordringer i jobb-hjembalansen. Avhandlingen foreslår at kvinnehelsens usynlighet og manglende anerkjennelse i arbeidsmiljøet kan påvirke kvinners arbeidsdeltakelse, og at dette kan medføre ekstra belastning i yrker med høye emosjonelle krav og rollekonflikter. Kvinnehelsens kompleksitet og kvinners livsfaser er ikke ivaretatt av dagens kjønnsnøytrale HMS-systemer. Usynlighet og manglende anerkjennelse av kvinners helse kan også føre til unødvendig sykeliggjøring av normale tilstander og individualisering av kollektive problemstillinger. Økt kunnskap om kvinners helse bør legges til grunn for utvikling av arbeidsmiljøtiltak som skal ivareta og inkludere kvinnelige arbeidstakere. Dette vil fremme rettferdighet og likestilling og bidra til et helsefremmende og bærekraftig arbeidsliv. Hentet fra forfatterens avhandling, sett 26.11.24. - Elektronisk reproduksjon
|
| Emner | kvinner kvinnehelse arbeid sysselsetting kjønnsforskjeller sykefravær folkehelse
|
| Dewey | |
| ISBN | 9788284272313
|