Resultatmåling av brukerstyrt forskning 2016
Bjørn G. Bergem
Bok · Bokmål · 2018 · Rapporter
| Annen tittel | |
|---|---|
| Medvirkende | |
| Omfang | 120 sider : illustrasjoner i farger
|
| Opplysninger | Prosjektnr.: 2735. - Denne rapporten bygger på flere år med empiriske undersøkelser av innovasjonsprosjekter inæringslivet (IPN). Spørsmålene som er rettet mot innovasjonsprosjektene i de årlige surveyundersøkelsene,skal bidra til å vurdere samfunnsøkonomisk nytte fra offentlig støttet FoU. Vi snakker her om potensielle direkte effekter – eller markedseffekter – som består av produsent og konsumentoverskuddet fra bedriftens kommersialiseringsaktiviteter, og indirekte effekter – eller eksterne effekter – som oppstår via kunnskapsoverføring som leder til nye eller bedre produkter i andre markeder. De viktigste indikatorene for vurdering av samfunnsøkonomiske effekter er kommersialisering, kompetansebygging, kunnskapsspredning og innsatsaddisjonalitet. Prosjektene som er med i undersøkelsene, rapporterer på disse indikatorene ved oppstart, ved avslutning, samt fire år etter avslutning. Støtte til innovasjonsprosjektene kan potensielt bidra til at bedriftene og deres samarbeidspartnere fremskynder utviklingen og kommersialisering av nye teknologiske løsninger, som kommer forbrukerne til gode gjennom velferdsøkning eller til nytte for andre bedrifter og næringer. 42 prosent av prosjektene vil ifølge de ansvarlige bedriftene bidra til enten svært stor nytteverdi for nedstrøms bedrifter som får tilgang til billigere eller kvalitativt bedre innsatsfaktorer, eller svært stor nytteverdi for konsumenter og sluttbrukere. Indirekte kan ny kunnskap fra innovasjonsprosjektene bidra til privat og samfunnsøkonomisk avkastning ved at den spres gjennom publikasjoner, presentasjoner, patenter og andre former for kunnskapsformidling. Formaliserte forskningsresultater fra en tredjedel av innovasjonsprosjektene er i følge bedriftene svært godt kjent utenfor det FoU‐utførende konsortiet, det vil si til kunnskapsalmenningen. Data fra survey‐undersøkelsene indikerer at knapt halvparten av prosjektene hadde ført til publisering i vitenskapelige journaler, en fjerdedel av prosjektene bidro til patentering, og 27 prosent av prosjektene innbefattet fullførte doktorgrader. Når det gjelder privatøkonomisk avkastning er dette noe vi kan forvente at bedriftene selv har incentiver til å fokusere på. Muligheten for merprofitt for bedriftene ligger ofte i innovasjoner som bidrar til å differensiere seg fra andre konkurrenter og på den måten svekke markedskonkurransen. Bedriftenes egeninteresse sammenfaller dermed ikke alltid med samfunnets interesse. Det er likevel slik at FoU‐prosjekter som kan ha stor samfunnsnytte må gi bedriftene en viss grad av forventet avkastning for at prosjektene skal bli arbeidet frem til kommersialisering, noe som er en forutsetning for realisering av samfunnsøkonomiske effekter. I årets resultatmåling av langsiktige resultater, basert på prosjekter avsluttet 2013, har 36 prosent oppnådd kommersialisering av FoU‐resultater og forventet økonomisk avkastning for bedriftene er oppgitt til 1,5 milliarder kroner målt i nåverdi. Basert på svarene fra 41 av prosjekter hvor kommersialisering er realisert eller forventet, indikerer disse at små og mellomstore bedrifter i større grad møter utfordringer knyttet til marked og kapital enn store bedrifter. Erfaring fra dybdeintervjuer av enkeltprosjekter tyder på at det ofte initieres alternative FoU‐prosjekt med tanke på å løse spesifikke teknologiske utfordringer, før markedet har valg hvilken teknologi som blir standard for fremtiden. Dermed skal ikke alle prosjekter nå frem til vellykket kommersialisering. Det er imidlertid viktig å huske at selv om FoU‐prosjektet mislykkes, i den forstand at bedriften ikke overlever – og den bedriftsøkonomiske verdien er tapt, så lever kunnskapen videre som humankapital og er dermed ikke tapt for samfunnet. Andre ganger viser det seg at prosjektet kan ha utviklet en klar forbedring som potensielle kunder erkjenner, men at de likevel velger å beholde eksisterende (og mindre effisient) teknologi siden denne er «tryggest». Dermed kan realisering av kommersielle resultater fra innovasjonsprosjekter i små bedrifter ta noe lengre tid enn for store bedrifter. Dybdeintervjuer av prosjekter avsluttet i 2013 gir innspill på at offentlig støttet FoU‐arbeid bidrar til å bygge en innovasjonskultur som bedriften ser langsiktig nytte av i forhold til omstillingsevne. Kravene som Forskningsrådet setter for å innfri støtte (som for eksempel ambisjonsnivå, samarbeid, egenfinansiering og vitenskapelig publisering) tilsier generelt at innovasjonsprosjektene bidrar til å realisere de eksterne effektene som kjennetegner spillover‐gap i et samfunnsøkonomisk perspektiv.
|
| Emner | |
| Sjanger | |
| Dewey | |
| ISBN | 978-82-7830-296-5
|