«Vi er ikke de som roper eller klager høyest» : tanker om arbeidsmiljø og ny organisering blant fellesrådansatte i den norske kirke
Edvard Nergård Larsen
Bok · Bokmål · 2022
| Medvirkende | |
|---|---|
| Opplysninger | Bakgrunnen for denne undersøkelsen er et forslag til omorganisering av den Den norske kirke, hvor man forsøker å finne en løsning med en felles arbeidsgiverlinje for alle lokalt ansatte, inkludert prestene. Kirkerådet sendte i 2021 ut på høring et forslag til lokal organisering, også kalt prostifellesrådsmodellen, som ville innebære et nytt styringsorgan mellom dagens fellesråd på kommunenivå og bispedømmerådene. Vi har undersøkt hvordan fellesrådsansatte opplever arbeidsmiljøet og hvilke tanker de har om nåværende og fremtidig organisering av den lokale kirken. Vi sendte den kvantitative spørreundersøkelsen ut til fellesrådsansatte i Den norske kirke, og undersøkelsen ble distribuert via kirkevergene på epost. Vi fikk totalt 637 svar. Det kvalitative materialet består av 250 tekstsvar fra spørreundersøkelsen og i tillegg intervjuer med ni fellesrådsansatte i to kommuner. Undersøkelsene viser at fellesrådsansatte overordnet sett opplever et godt arbeidsmiljø, men at driftsansatte skiller seg ut fra øvrige grupper ansatte: De opplever lavere grad av anerkjennelse, trivsel, medvirkning og tilhørighet. Vi diskuterer to mulige mekanismer som forårsaker denne skjevheten. Denne gruppen ansatte er som regel fysisk lokalisert andre steder enn på kirkekontoret med de andre ansatte, og avstanden til både kollegaer og ledelse blir dermed større. I tillegg opplever flere at deres arbeid tas for gitt. Dette gjelder både de konkrete driftsmessige oppgavene, men også de sjelesørgeriske funksjonene som kirkens «førstelinje» faktisk har når de møter folk på gravplassen eller i kirkebygget utenom gudstjenestene. Denne uformelle og lite anerkjente delen av arbeidshverdagen har vi beskrevet som emosjonelt arbeid. I rapporten diskuterer vi at skjevhet i anerkjennelse understøtter opplevelser av et A-lag og et B-lag i kirken, som delvis sammenfaller med de to arbeidsgiverlinjene og delvis hvilke stillinger som betegnes som kirkefaglige. Videre diskuterer vi utfordringer ved dagens organisering og bekymringer knyttet til fremtidig organisering. For det første bekymrer de ansatte seg for den lokale kirkas eksistensgrunnlag, både økonomisk og sosialt. Når det gjelder økonomi, er man bekymret for at kommunene i mindre grad vil bidra økonomisk hvis kirken organiseres på prostinivå. Sosialt er man bekymret for at kirken vil miste sin lokale kjennskap og forankringen i befolkningen med økt sentralisering. Et siste hovedsett av bekymringer dreier seg mer spesifikt om ledelsesspørsmålet, og her finner vi ulike meninger. Det virker som det er bred enighet om at det er ønskelig å omorganisere kirken til å ha én arbeidsgiverlinje, men respondentene er delt i hvordan og i synet på hva slags kompetanse lederen bør ha. Enkelte, særlig kirkefaglige ansatte, etterlyser kirkefaglig og teologisk kompetanse hos leder for at vedkommende bedre skal kunne forstå kirkens kjerneoppdrag. Vi finner likevel ofte en bekymring i motsatt retning: at det er viktigere med god lederkompetanse, og at kirkefaglig kompetanse bør komme i andre rekke.Rapporten konkluderer med at spesielt de driftsansatte bør få større oppmerksomhet i en omorganiseringsprosess.
|
| Emner | survey
|
| ISBN | 9788292972601
|