Avhandlinga viser den historiske utviklinga i kystområdet og skildrer møtet mellom den norske majoritetskulturen og en samisk minoritetskultur hvor det både skjedde tvang og overgrep, men også frivillig kulturlån. Joiken ved kysten ble i en periode påvirket av norsk tonefølelse og forsvant i mellomkrigstida som levende tradisjon. Samtidig ligner de sjøsamiske joiketekstene dikt, bl.a. med fast rytme. Dette kan være en gammel samisk tradisjon som i stor grad har dødd ut andre steder, men som overlevde her på kysten. Avhandlinga snur derved opp-ned på det som ofte har vært hevdet om tradisjonell samisk diktning som primitiv og enkel. Boka presenterer også en grunnlagsteori for hva joik er.
Ola Graff har magistergrad i musikkvitenskap fra 1985 med ei avhandling om Per Hætta som joikeutøver. Han ble Dr. philos i 2002 på avhandlinga om sjøsamisk joik.