Romanens handling strekker seg i tid over det meste av vårt århundre, om enn ikke kronologisk. Altan åpner med den unge Hüsrev Beys opprør mot sin tyranniske far. Han forlater faderhuset og vender aldri tilbake. Han blir leiemorder for en politisk organisasjon som tar makten ved et militærkupp. I romanens hovedhandling er Hüsrev Bey blitt en mann i åttiårene, han har trukket seg tilbake til familiens hus i Istanbul sammen med sin ugifte sønnedatter Nermin, og det er forholdet mellom dem som utgjør beretningens sentrale tema. Både Nermin og Bey nærer dyp mistro til kjærligheten, men kaster seg ut i dens mange behagelige, fysiske uttrykk. Boken gir et intenst bilde av to mennesker som nok er svært forskjellige, men som i sin desperate ensomhet og manglende evne til kjærlighet og restløs hengivelse til noen, kommer hverandre nær på en måte de aldri har opplevet på annet hold - tross mangfoldige forsøk.