Forlaget skriver om denne boka:

«Jeg husker så vått det var under Marias begravelse.
Det var som vi sank ned i jorden mens presten preket, og jeg tror han skjønte det og at han tonefallet, en monoton livløs strøm av ord rundt bordene. Jeg tenkte på at jeg var den eneste som visste hva som hadde skjedd. Lik en forbannelse, utpekt som bærer av hemmeligheten, sittende i et hjørne av stuen hos Marias tante hvor jeg forsøkte så godt jeg kunne å forsvinne fra de øvriges oppmerksomhet, skjulende min ulvekropp i flokken av uvitende lam.»