En av fjorårets mest omtalte bøker het Rettsstridig forføyning, om Ester Nilssons håpløse kjærlighet til Hugo Rask. Nå er Ester Nilsson tilbake. Og hun har ikke lært noe.
Fem år etter relasjonen til Hugo Rask treffer Ester Nilsson skuespilleren Olof Sten, og allerede ved det første møtet kjenner hun kroppens sitrende reaksjon: Hun er i ferd med å forelske seg hodestups. Nok en gang. Olof skjuler ikke det faktum at han er gift med Ebba Silfversköld, men begynner allikevel å treffe Ester. De innleder et forhold som egentlig ikke er noe forhold, i hvert fall ikke slik Olof ser det. For han er jo gift og har ingen planer om å forlate Ebba. Men hva gjør han sammen med Ester da?
Ester kjøper bil så hun kan kjøre Olof på kryss og tvers av landet, til teaterforestillinger og etterlengtede kjærlighetsmøter. Månedene går, og det blir vår og det blir sommer. Og sommeren blir uutholdelig for Ester, for om sommeren er gifte menn sammen med sine koner. Ester Nilsson er rett og slett kun en elskerinne. Det vil si, Olof Sten er merkelig ambivalent, og håpet om at han skal forlate Ebba, finnes jo der.
Uten personlig ansvar er den frittstående fortsettelsen av Rettsstridig forføyning. Det er en opprivende, men også varm fortelling, hvor Andersson høylytt og innstendig diskuterer den kompliserte kjærligheten, følelsenes lek med fornuften, selvbedraget, maktutøvelsen og styrkeforholdet i relasjoner. Det er blitt en sylskarp og galgenhumoristisk bok om oss rare mennesker og mønstrene vi snubler rundt i.
