Forbildet til Decamerone er Giovanni Boccaccios (1313-1375) berømte bokverk, der dikteren har samlet hundre folkelige fortellinger fylt av erotikk og sensualisme. Av disse har Pasolini valgt ut et antall historier, der lidderlige nonner og myrdede elskere former et bilde av mennesket i sin mest menneskelige form. Pasolini har selv en rolle i filmen som den store maleren Allievo di Giotto. Denne kunstneren var den første som anvendte perspektivmaleri med dybdevirkning, på samme måte som det todimensionale filmmediets dybdeteknikk fungerer. Pasolini gestalter med andre ord et historisk kunstnerlig bindeledd, samtidig som hans rollefi gur binder sammen filmens ulike skrøner.
Decamerone er den første av Pier Paolo Pasolinis (1922-1975) tre livsbejaende fi lmer under samlebetegnelsen En livets trilogi. De to følgende filmene i serien er Canterbury Tales (1972) og Tusen og Én Natt (1974). Alle tre bygger på temaer som lyst, erotikk og kjærlighet. Decamerone er en frittalende, frekk og underholdende skildring, illustrert med strålende vakkert filmfoto.