Et kultursentrum : Bergen og bergensere i norsk kunst og forskning
Christen (utg.) Gran Bøgh
Bok · Bokmål · 1946
| Omfang | 155 s. : Fotografier; vignetter av Audun Hetland; fargeplansjer: Rikdommens hofferdighet, skapfylling, malt av Mathias Blumenthal; Det gamle Rådhus, akvarell av I.C. Dahl; Landskap fra Fjærland, maleri av Bernt Thunold
|
|---|---|
| Opplysninger | Innhold: Skulptur og malerkunst av Dr. Einar Lexow; Bergensere i rampelys av Gran Bøgh; Fra Absalon Pederssøn til Nordahl Grieg av Kari Hamre; Musikkliv og musikere av Olav Mosby; Arkitektur og arkitekter av Fr. Konow Lund; Vitenskap og forskning 1. Naturvitenskapelig og medisinsk forskning av Dr. Knut Fægri; 2. De humanistiske vitenskaper av Edv. Freydar Beyer xxx Christen Gran Bøgh (1876-1955) var en norsk reiselivsmann. Han var reiselivsdirektør i Bergen, arrangerte Landsutstillingen i 1928 og de første internasjonale Festspillene i Bergen 1953. … Barndomshjemmet i Bergen fungerte på mange måter som en av byens sentrale og vitale kulturinstitusjoner. Faren øvde et mangfold av aktiviteter på alle åndslivets områder og satte dype spor etter seg i lokalsamfunnet. Christen Gran Bøghs liv og virke ble i mangt og mye en oppfølging og videreutvikling av farens virksomhet, og hans idérikdom stod ikke tilbake for farens dynamiske kreativitet. Både ved sin stil og sin fremtoning tilkjennegav han de dype tradisjoner han var en bevisst bærer av. Dels skrev de seg fra slekten av dansk-norske embetsmenn med innslag av scenekunstnere, dels følte han familietilhørigheten til sin farmors far, Lyder Sagen, som var Bergens mest innflytelsestunge personlighet i tiårene omkring 1814. … I tillegg til all annen virksomhet var Christen Gran Bøgh også publisist, dels som en meget etterspurt foredragsholder, dels som skribent, blant annet var han teateranmelder i så vel Bergens- som Oslopressen, og noen år var han også redaksjonsekretær i Bergens Tidende. Han utgav Teater i Bergen gjennom 100 år, fem bind Bergenske publikasjoner 1942–48, Beretningen om Landsutstillingen i Bergen 1928 og var medredaktør av Bygg og Bo. Han hadde også en rekke offentlige verv, blant annet formann i Bergen ligningsråd, varamann til bystyret, medlem av mange direksjoner, av styret for Landslaget for Reiselivet fra 1929, styret i Bergens Handelskammer, Nordisk Turisttrafikkomité, formann i Reisetrafikkrådet for Vest-Norge og Selskapet for Bergens teaterhistorie. SNL 20.05 2025 Einar Jacob Knuthinge Lexow (22. oktober 1887–27. oktober 1948) var ein norsk kunsthistorikar og museumsmann, fødd i Sarpsborg. Doktersonen Lexow tok examen artium i 1906. Sidan studerte han kunst på Universitetet i Kristiania under kunsthistorikaren Lorentz Dietrichson. I tida 1901-12 var Lexow amanuensis ved Kunstindustrimuseet i Kristiania. År 1912 fekk han jobb som konservator ved den kulturhistorisk avdelinga til Bergens Museum. Tida 1919-31 var han også inspektør ved Håkonshallen. Etter tjue år på Bergens Museum tok han i 1932 over direktørstillinga ved Vestlandske Kunstindustrimuseum. Lexow vart dr.philos. i 1923 på avhandlinga Hovedlinjene i entrelac-ornamentikkens historie. Han skreiv fleire bøker om både kunst og fortidsminne, der særleg oversynsverka nådde eit større publikum. Gjennom mange år var han formann i Bergens-avdelinga av Fortidsminneforeningen, og hadde elles ei rad med tillitsverv innanfor fagfeltet sitt. … Wikipedia 06.05.2025 Frederik Ludvig Konow Lund (født 20. oktober 1889 i Bergen, død 30. august 1970 i Fana) var en norsk arkitekt. Lund regnes blant Norges fremste arkitekter i første halvdel av 1900-tallet og en av Bergensskolens fremste representanter. Fra 1908 studerte han kunsthistorie ved universitetet i Kristiania. Mellom 1910–14 studerte han arkitektur ved den tekniske høyskolen i Dresden. I samarbeid med Leif Rustad praktiserte han som arkitekt i Bergen årene 1915–16 og var deretter et år i USA. Mellom 1917–19 var han assistent hos Ole Landmark, og fra 1919 etablerte han eget arkitektkontor i Bergen. … Han er mest kjent for sine eneboliger i og rundt Bergen, men utførte også flere restaureringsarbeider (Rosenkrantztårnet, Fana kirke, Nykirken og Nonneseter kloster som minnehall). To av de mest kjente husene Lund tegnet, er Villa Blaauw og Villa Konow i Bergen. Lund fikk Houens fonds diplom for Villa Blaauw i 1930, og Villa Konow ble fredet av Riksantikvaren i 1993. … Lund arvet en stor eiendom på Kråkenes i Fana bydel i Bergen. Her utparsellerte han tomter som ble solgt med en klausul om at han skulle tegne husene. Salget av eiendommen resulterte i at Lund ble økonomisk uavhengig, og at Kråkenes ble et område preget av villaer av høy arkitektonisk kvalitet. Bergen kommune meldte i 2008 oppstart på en reguleringsplan for Kråkenes som har som formål å bevare rundt 48 verker av Lund. … Wikipedia 27.05.2025 Knut Fægri (senior) (1909–2001) var professor i botanikk og paleoøkologi ved Universitetet i Bergen. Knut Fægri regnes som en av de mest betydelige botanikere i det 20. århundre og han var en markant samfunnsdebattant og usedvanlig formidler. Fægri var også sentral i opprettelsen av Studentersamfunnet i Bergen (1934) … Fægri var ansatt ved ved Christian Michelsens Institutt (1934–1946), Bergen Museum (1946–1948) og Universitetet i Bergen fra starten i 1948. I mange år var han også formann i Studentersamskipnaden i Bergen (SiB). Han gikk av med pensjon i 1979 men beholdt sitt kontor på Botanisk Institutt ved Universitetet i Bergen inntil sin død. Fægri ble i 1999 betegnet som en av verdens mest betydelige botanikere i det 20. århundre (The Millenium Botany Award). Det skyldtes ikke minst to av fagbøkene han skrev. Den ene om pollenanalysen som metode, den andre om pollineringsøkologi (plantenes seksualliv)[7] Begge disse bøkene er blitt stående som internasjonale klassikere i botanisk faglitteratur og begge kom i flere reviderte utgaver på flere språk. Wikipedia 27.05.2025 Edvard Freydar Beyer (1920–2003) var professor i norsk litteratur ved Universitetet i Oslo fra 1958 til pensjonsalderen i 1990. Beyer var født i Haugesund, men vokste opp i Bergen, hvor hans far Harald Beyer, var det nye universitetets første professor i litteratur. … Beyer skrev flere utgaver av Utsyn over norsk litteratur sammen med sin far. Han reviderte og supplerte farens ett-binds verk Norsk litteraturhistorie, og i de siste utgavene skrev han så mye nytt at han måtte sette seg selv inn som medforfatter. Norsk litteraturhistorie ved Harald og Edvard Beyer har i flere ti-år vært grunnbok i litteraturhistorie ved norske universitet og høgskoler. Beyer var dertil hovedredaktør for 6-bindsverket Norges litteraturhistorie (1975) og skrev selv ett og et halvt bind av 1800-tallets litteraturhistorie. … Wikipedia 27.05.2025 Gran Bøgh: 1876-1955; Lexow: 1887-1948; Hamre: ?; Mosby: 1896-1954; Konow Lund: 1889-1970; Fægri: 1909-2001; Edv. Beyer: 1920-2003 Innhold: Skulptur og malerkunst av Dr. Einar Lexow; Bergensere i rampelys av Gran Bøgh; Fra Absalon Pederssøn til Nordahl Grieg av Kari Hamre; Musikkliv og musikere av Olav Mosby; Arkitektur og arkitekter av Fr. Konow Lund; Vitenskap og forskning 1. Naturvitenskapelig og medisinsk forskning av Dr. Knut Fægri; 2. De humanistiske vitenskaper av Edv. Freydar Beyer Gran Bøgh: 1876-1955; Lexow: 1887-1948; Hamre: ?; Mosby: 1896-1954; Konow Lund: 1889-1970; Fægri: 1909-2001; Edv. Beyer: 1920-2003
|
| Emner |