Holberg Comoedierne Tekstredaktion og Kommentar ved Carl Roos Andet Bind : Serie: Holberg Comoedierne og de populære Skrifter - Festudgaven 1922 - Ved Francis Bull, Georg Christensen, S. P. Thomas, A. H. Winsnes
Ludvig Holberg
Bok · Dansk · 1922 · Skuespill
| Omfang | Annet bind: 598 s. + Ordliste : Vignetter
|
|---|---|
| Opplysninger | Ikke i kortkatalogen --- Innledninger og kommentarer til de enkelte stykkene. Ordliste. --- Ulysses von Ithacia eller en tydsk Comoedie, Kildereisen, Melampe, Henrich og Pernille, Diderich Menschenskræk, Hexerie eller blind Alarm, Den pantsatte Bondedreng, Det lykkelige Skibbrud, Erasmus Montanus, Pernilles korte Frøikenstand --- Ludvig Holberg (født 3. desemberjul./ 13. desember 1685greg. i Bergen, død 28. januar 1754 i København) var en norsk/dansk forfatter og historiker som levde det meste av sitt voksne liv i Danmark. Holberg var preget av humanismen, opplysningstiden, klassisismen og barokken. Han var filosof og historiker, men det er hans skjønnlitterære forfatterskap som rager høyest i ettertiden. Han skrev satirer, blant annet parodien på antikkens og renessansens helteepos, Peder Paars, en utopisk roman i Nils Klims underjordiske reise som gjorde ham berømt. Mest kjent ble han for sine 36 komedier i en, tre eller fem akter. Han skrev i hovedsak karakterkomedier, men også intrigekomedier og sedekomedier. De mest kjente er Jeppe paa Bierget, Den Politiske Kandstøber, Den Stundesløse og Erasmus Montanus. Holberg har også hatt stor innflytelse som essayist, særlig med Moralske Tanker (1744), men også med alderdomsverket Epistler (1748–54). En rekke av hans verker ble allerede i samtiden oversatt til flere europeiske språk. Biografi Oppvekst og utdanning Ludvig Holberg ble født i Bergen som sønn av oberstløytnant Christian Nielsen Holberg og Karen Lem. Moren var datter av magister Peder Nielsøn Lem, lector theol. ved Katedralskolen og Abel Munthe, datter av biskop Ludvig Munthe. Holberg ble døpt i Nykirken. Ettersom Nykirkens ministerialbøker mangler for perioden 1677–1700, var man frem til 1862 ukjent med fødselsdatoen. Holberg selv visste ikke engang hvilket år han var født, før han som eldre mann fikk det undersøkt: «Jeg haver selv paa et Haar ikke vidst det rette Datum, men alleeneste sat det Aar 1685, hvorudi jeg meenede at være kommen til Verden. Men da jeg for kort Tid siden lod mig tilskikke Udskrift af Kirke-Bogen i Bergen udi Norge, merkede jeg Vildfarelse, og fandt at jeg er fød Ao. 1684, saa at jeg nu ikke er langt fra 70 Aar.» Welhavens bok om Holberg, som ble utgitt i 1854, hevdet at han var født i juli. Begge foreldrene døde i løpet av barndommen hans, først faren, som etterlot seg en betydelig formue, og da Holberg var ti år gammel, mistet han også moren. Før morens død hadde familien også mistet store rikdommer i en brann som herjet flere bygninger i Bergen, men moren etterlot seg allikevel en liten formue bestående av jordegods til sine seks barn. I 1695 flyttet Holberg inn hos sin formynder, onkelen Peder Lem, som sendte ham på latinskolen (Katedralskolen). Holberg ble værende i Bergen og han studerte ved katedralskolen fra 1695 til byen brant ned i 1702. Han ble da sendt til Københavns Universitet. Men han brukte raskt opp sine midler, og flyttet tilbake til Norge, hvor han tok imot en stilling som huslærer hos en prost på Voss. Jobben på Voss besto i å «piske barn og omvende bønder» skrev han. Han reiste snart tilbake til København, hvor han i 1704 tok teologisk embedseksamen, og samtidig lærte seg engelsk, fransk og italiensk. Han tok igjen imot en huslærerstilling, denne gang hos den senere biskop Niels Smed i Bergen. Videre studier og undervisning På slutten av året 1704 gikk han med små midler om bord på et skip som skulle til Nederland. Han kom så langt som til Aachen, hvor han fikk en febersykdom, og reiste tilbake til Norge. På vei til Bergen stanset han i Christiansand, hvor han bodde gjennom vinteren og levde av å undervise i fransk. Våren 1706 reiste han sammen med en student som het Brix, via London til Oxford, hvor han studerte i to år og tjente til livets opphold ved å undervise i fiolin- og fløytespill. Han nevner bibliotekene i Oxford: «hvor utmerket og strålende ville det ikke vært å ta plass blant disse forfatterne». Via London og Helsingør reiste han omsider til København for tredje gang, og han begynte å forelese ved universitetet, men han fikk ingen betaling. De første arbeidene I 1709 ble Holberg spurt om å følge en rik ung mann til Dresden, og på hjemreisen foreleste han i Leipzig, Halle og Hamburg. Han besøkte da blant annet Glücksburg og Altona.[17] I København begynte han å skrive og i 1711 kom hans første arbeid, En introduksjon til historien til Europas nasjoner. Han fikk tillatelse til å presentere to essaymanuskripter for kong Fredrik IV — om Kristian IV og Fredrik III. Kongen utnevnte ham like etter til professor, og han mottok dessuten et reisestipend. «Den Udtale man haver faaet i Barndommen, forgaar ikke,» hevdet Holberg, og hans aksent fra Bergen medvirket nok da han på sin fottur til Helsingør rundt 1712 ble satt fast, mistenkt for å være svensk spion. I 1714 besøkte Holberg flere land i Europa, og han tilbakela store avstander til fots. Han lånte passet til sin venn Mikkel Røg,[19] og reiste under navnet Michel Recco.[20] Fra Amsterdam gikk han gjennom Rotterdam til Antwerpen, tok en båt til Brussel, gikk videre til fots til Paris, Marseille, og tok så sjøveien til Genova. På den siste turen fikk han et alvorlig feberanfall. Under rekonvalesensen reiste han videre til Civitavecchia og Roma. Inspirert av Romas syv høyder skal han ha vært den første som snakket om «Bergens syv fjell».[21] Da våren kom, var han fortsatt svært fattig og ved dårlig helse, men han tok fatt på hjemreisen til fots via Firenze, Bologna, Parma, Piacenza, Torino, over Alpene, gjennom Savoia og Dauphiné til Lyon, og til slutt til Paris, hvor han ankom med utmerket helse. Etter å ha tilbrakt en måned i Paris, gikk han til Amsterdam, seilte til Hamburg, og kom så tilbake til Danmark i 1716. Han tilbrakte de neste to årene i ekstrem fattigdom, og i 1716 utga han sin Introduction Til Naturens- Og Folke-Rettens Kundskab. Denne boken ble meget populær, og kom i 1763 i sin sjette utgave. Gjennom mange år var dette verket det viktigste faglitterære hjelpemidlet en dommer hadde.[22] I 1717 ble Holberg utnevnt til professor i metafysikk og logikk ved universitetet i København, i 1720 i latinsk litteratur, i 1730-36 i historie og geografi. I 1737-51 var han også universitetets kvestor (leder av den økonomiske administrasjonen).[23] I 1720 fikk han det attraktive vervet som folkets talerør i kirkerådet. Derved var tiden med pengeproblemer over. «Den poetiske raptus», 1722–1727 Hittil hadde Holberg kun skrevet om rettsvitenskap, historie og filologi, men i en uoverensstemmelse med juristen Anders Højer fra Flensborg tydde han til satire. Fram til 1728 skrev han verk som var en ny stil av humoristisk litteratur,[trenger referanse] under pseudonymet Hans Mikkelsen. Det komisk-episke diktet Peder Paars, den første av de dansk-norske verkene, kom i 1719. Dette diktet var en satire på datidens manerer, og det nøt betydelig suksess. De neste to årene skrev han fem kortere satirer som alle ble vel mottatt av publikum. I 1722 ble Danmarks første offentlige teater i Grønnegade i København opprettet. Holberg ble teaterets første husdikter. Enkeltstående verk, som for eksempel Karrig Niding av Hieronimus Justesen Ranch forekommer, men i hovedsak kjente danskene teateret gjennom kontinentale teatertrupper som spilte på fransk eller tysk. Holberg begynte å bygge opp en egen dansk komedie. Det første av stykkene hans som ble framført, var Den politiske Kandestøber. Han skrev nå en rekke komedier, og før utgangen av 1722 hadde teateret med suksess oppført bl.a. Den Vægelsindede, Jean de France, Jeppe paa Bierget og Gert Westphaler. I løpet av 1723 fulgte så Barselstuen, Den ellevte Juli, Jacob von Thyboe, Den Stundesløse, Erasmus Montanus, Don Ranudo, Ulysses av Ithaca, Uden Hoved eller Hale og flere. Det mest kjente stykket fra 1724 er Henrik og Pernille. Til tross for oppblomstringen havnet teateret i økonomiske vanskeligheter og måtte stenge. Perioden hadde også tatt på Holbergs helse,[trenger referanse] og han la ut på en ny utenlandstur. Han vandret gjennom Belgia til Paris, hvor han tilbrakte vinteren. Våren 1726 vendte han tilbake til København, legemlig og åndelig restituert.[trenger referanse] Den store bybrannen i København i 1728 tok ikke bare Holbergs hus og det meste av hans eiendeler, men den førte også landet ut i en nasjonal fattigdom og depresjon. En følge av krisen var at pietismen vant fotfeste ved hoffet og i befolkningen. Pietistene var lite sympatisk innstilt til komedier. Holberg avsluttet brorparten av sin skjønnlitterære karriere med en samleutgave av sine dramatiske verk i 1731, med et tillegg av fem stykker som aldri ble oppført i hans levetid. «Den historiske raptus», 1730–1745 I de følgende femten årene henga Holberg seg så til verker av historisk, filosofisk og statistisk art. I denne perioden publiserte han en politisk satire kalt Metamorphosis (1726), en Beskrivelse av Danmark og Norge (1729), Danmarks Historie, en kirkehistorie, biografier om berømte menn, Moralske Tanker, en Beskrivelse af Bergen (1737), en Jødenes Historie, og andre lærde og tidkrevende arbeider. Holbergs eneste skjønnlitterære verk fra denne perioden var Nicolai Klimii iter subterraneum (1741), senere oversatt av Baggesen til Niels Klims underjordiske Rejse. Ludvig Holbergs sarkofag i Sorø klosterkirke ble utført av Johannes Wiedewelt (1779) med marmor fra Hopsholmen (Marmorøyen) på østsiden av Nordåsvannet. Etter Kristian VIs død i 1747 tapte pietismen fotfeste ved hoffet, og teateret ble gjenåpnet med Holberg som direktør, men han trakk seg snart tilbake fra stillingen. Hans siste verk var fem bind med Epistler, det siste utgitt posthumt i 1754. I 1747 ble han utnevnt til Baron af Holberg. Om somrene levde han ofte tilbaketrukket på godset sitt Tersløsegård[24] på Sjælland, og døde i København den 28. januar 1754, i sitt syttiende år. Han er gravlagt i Sorø klosterkirke. … Forfatterskap Holbergs reiser preget det senere forfatterskapet – de mange inntrykkene modnet ham også kunstnerisk og moralsk. Holberg lot seg inspirere av de gamle latinske komediene og franske komedier han hadde sett i Paris. Forfatterskapet kan deles opp i tre perioder; den historiske, den poetisk/komiske og den filosofiske. Den poetiske raptus var da han i samtiden satte produksjonsrekord med de komiske dramaene. De er samtidig også det han i ettertiden er blitt mest kjent for. … Holbergs erklærte hensikt med sin forfattervirksomhet var for øvrig å spre opplysning til gagn for allmennheten og til nytte for samfunnet. Dette stemmer overens med bildet av Holberg som framskrittets og opplysningstidens mann. Det er verdt å notere seg at Holberg fant seg best til rette i storbyer med et vidt kulturtilbud. Småbyer interesserte ham ikke og naturen fant han heslig. Holbergs ideal for vitenskap var at den skulle gå induktivt fram, det vil si gjennom erfaring bygd på observasjoner og således være til praktisk nytte, noe vi ser et artig eksempel på i hans Betænkning over den nu regierende Qvæg-Syge (1745). … Arven etter Holberg Holberg regnes som en av de viktigste forfatterne og dramatikerne i både norsk og dansk historie.[29] Da Nasjonalteateret i Oslo åpnet i 1899, var det et stykke av Holberg som ble vist under åpningsforestillingen. «Holberg» er innskrevet i bygningens fasade sammen med «Ibsen» og «Bjørnson». I forbindelse med Holbergs 250-årsjubileum i 1934 startet Dansk Forfatterforening utdelingen av Holberg-medaljen. Medaljen blir hvert år på Holbergs bursdag den 3. desember for å hedre en dansk skjønnlitterær eller vitenskapelig forfatter. I forbindelse med 250-årsjubileet ble det også tatt initiativ til å reise en statue i Oslo til minne om Holberg. Resultatet ble Holbergmonumentet utført av Dyre Vaa, som ble avduket i Studenterlunden foran Nasjonalteateret i 1939. Monumentet avbilder Holberg flankert av karakterene Henrik og Pernille fra teaterstykket av samme navn. I 2003 vedtok Stortinget å opprette Holbergprisen. Prisen er en internasjonal forskningspris med formål å «øke den sosiale bevissthet om ånds- og sosialvitenskapenes betydning» og deles hvert år ut som en anerkjennelse for særlig viktig og betydningsfull vitenskapelig forskning innen humaniora, samfunnsvitenskaper, jus eller teologi. Holbergprisen finansieres over statsbudsjettet og deles ut av Holbergkomitéen som administreres av Universitetet i Bergen. Komitéen deler også ut Nils Klim-prisen til yngre forskere i eller fra nordiske land og «Holbergprisen i skolen» for forskingsprosjekter i videregående skole … I Norges byer og kommuner er det et ukjent antall statuer av Holberg og et hundretalls gater og veier bærer hans navn. Wikipedia 19.11.2024 Holberg Festutgave 1922 (1922-1925) Carl Roos (1884-1962) dansk var en litteraturforsker og litterat. Han var professor i tysk ved Københavns Universitet 1927-1950, hvor han vandt respekt for sit arbejde med tekstanalyse og åndshistoriske tolkning, bl.a. af J. W. v. Goethe og Friedrich Nietzsche. Han var desuden ekspert i Ludvig Holbergs forfatterskab. Lex (Danmarks Nationalleksikon) 12.11.2024 Francis Bull (1887-1974) var professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo fra 1920. Som den eneste norske litteraturprofessoren, og den andre i historien, skapte han et fundament for norsk litteraturforskning, samtidig som han var en kjent fagformidler og hadde sentrale posisjoner i bokbransjen og kulturlivet. … Hans forskning var i stor grad knyttet til arbeidet med storverket Norsk litteraturhistorie, som han utga sammen med Johan Fredrik Paasche, Andreas Hofgaard Winsnes og Philip Rode Houm. Her skrev Bull om den dansk-norske felleslitteraturen, og han ga spesielt bidrag til forståelsen av de store forfatterne Ludvig Holberg, Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen. SNL 12.11.2024 Andreas Hofgaard Winsnes (1889-1972) var en norsk idé- og litteraturhistoriker. Han var grunnleggeren av studieretningen idéhistorie ved Universitetet i Oslo. … I 1920 ble Winsnes dr.philos. på en bredt anlagt monografi om Johan Nordahl Brun. Fremveksten av norsk diktning og tenkning på 1700-tallet ble emnet også for de to bøkene som fulgte, om Norske Selskab i København og om filosofen Niels Treschow og hans idealistiske humanitetstenkning, …i 1933 ble han invitert som medforfatter i Bull og Paasches bredt anlagte norske litteraturhistorie. A. H. Winsnes’ femte bind i verket skulle behandle brytningene i 1880- og 1890-årenes litteratur og åndsliv. Alle andre prosjekter måtte skyves til side av denne meget krevende oppgaven. Bindet ble ferdig 1937 (revidert utgave 1961). SNL 12.11.2024
|
| Sjanger |