
Udsigt over Kiøbenhavns Universitets-Bygnings Historie, fra Universitetets Stiftelse indtil 1836. Indbydelses-Skrift til Festen den 13de October 1836, da den gienopförte Universitets-Bygning, i Hans Majestæts Kongens allerhöieste Nærværelse, bliver höitideligen indviet ved en Tale af Universitetets Rector Erich Christian Werlauff, Dr. Philos., Overbibliothekar, ordentlig Professor i Historien, Ridder af Dannebroge og Dannebrogsmand.
Erich Christian Werlauff
Bok · Dansk · 1836 · Bygningsbeskrivelse og innbydelsesskrift
Utgitt | København : Trykt hos Directeur Jens Hostrup Schultz, Kongelig og Universitets-Bogtrykker , 1836
|
---|---|
Omfang | 82 : 3 plansjer
|
Opplysninger | Håndskrift: Hr. Overlærer Sagen --- Erich Christian Werlauff (født 2. juli 1781 i København, død 5. juni 1871) var en dansk historiker og professor. Erich Christian Werlauff var sønn av den norskfødte koffardikaptein Jens Werlauff (død 1786) og Wilhelmine Frederike Wirth (død 1804). Han ble student med utmerkelse i 1796 og tok juridisk embetseksamen med laud i 1802. Alt i 1800 hadde han besvart en historisk prisoppgave og var i 1798 blitt custos ved lesesalen i Det Kongelige Bibliotek. Ved dette biblioteket skulle han bli værende helt til 1861. Han rykket opp til annensekretær i 1805, til førstesekretær i 1814, til bibliotekar i 1823 og til overbibliotekar i 1829. Samtidig var han blitt knyttet til Københavns Universitet. Etter å ha tatt den filosofiske doktorgrad i 1808 ble han i 1810 adjunkt ved universitetet og skulle forelese over nordisk historie og oldsaker. I 1812 ble han ekstraordinær professor og i 1828 ordinær professor. Han var universitetets rektor 1836–37. Stillingen ved universitetet beholdt han helt til sin døde, men han var fra 1852 fritatt for å holde forelesninger. … Som historiker tok Werlauff ofte fatt på et arbeid etter ytre tilskyndelse. Tre ganger besvarte han prisoppgaver og vant prisen. Han var nesten alltid beredt til å påta seg en historisk avhandling om et emne. På det biografiske området skrev han gjerne om lærde menn, fra islendingen Are Frode (De Ario multiscio, 1808) til Ole Worm og Arni Magnusson. Han skrev også om lærde stiftelsers historie, som i Historiske Efterretninger om det store kongelige Bibliothek (1825), Udsigt over Kjøbenhavns Universitetsbygnings Historie (1836), Det kongelige danske Selskab for Fædrelandets Historie og Sprog (1847) og Kjøbenhavns Universitet fra dets Stiftelse indtil Reformationen (1850). Han hadde også interesse for oldtidsforskning, som i avhandlingene «Udkast til den nordiske Arkæologis Historie», «Skandinavernes Bekjendtskab med den pyrinæiske Halvø», «Bidrag til Middelalderens Geografi efter islandske Kilder», «Bidrag til den norske Ravhandels Historie», «Forsøg til at oplyse og forklare Prokops Efterretninger om de nordiske Lande», «Beskrivelse over Kong Erik Menveds og hans Dronning Ingeborgs Gravminde i Ringsted Kirke», «De hellige tre Kongers Kapel i Roskilde Domkirke». Werlauff var ikke særlig opptatt av den nasjonale bevegelsen i første halvdel av 1800-tallet, men han skrev en avhandling «Forsøg til det danske Sprogs Historie i Slesvig» (1819) og «Om Constitutio Waldemari» (1848). Han ble derfor ikke innblandet i striden mellom danske og norske historikere. Gjennom sin norskfødte far hadde han også en viss interesse for Norge. Jacob Aall tilbød under et opphold i København i 1811 å finansiere en utgivelse av en oversatt saga. Werlauff påtok seg da oversettelsen og utgivelsen av to islendingesagaer: Finnboge den sterkes saga og Sagaen om vatnsdølene (1812), en vitenskapelig utgave med norrøn tekst og oversatt dansk parallelltekst med kommentarer.[3] Et annet av Werlauffs kjæreste emner var studiet av Ludvig Holberg og hans samtid. I 1838 utga han Historiske Antegnelser til Ludvig Holbergs atten første Lystspil (annen utgave 1858). Han skrev også avhandlinger som gir historiske opplysninger til Nils Klims reise til den underjordiske verden og Peder Paars. Wikipedia 09.01.2024 --- Medforfatter: L. Engelstoft: Laurids Engelstoft (født 2. desember 1774 i Gislum prestegård, død 14. mars 1851) var en dansk historiker som også deltok i administrasjonen av det danske universitets- og skolevesenet. Han var sønn av presten Christian Engelstoft, som underviste ham til han var 15 år. I 1796 fikk han teologisk embetseksamen ved Københavns Universitet. Men i stedet for å bli prest fortsatte han studiene og fikk den filosofiske doktorgraden i 1797. Sammen med Thorlacius fikk han et stipend til en studiereise i utlandet. Han bodde ett og et halvt år i Frankrike. I 1802 ble han utnevnt til adjunkt i historie og geografi ved Københavns Universitet, og året etter til ekstraordinær professor. I 1805 ble han sekretær for «Direktionen for Universitetet og de lærde Skoler», hvor han kom til å utføre et omfattende arbeid helt til 1848, fra 1812 som assessor. Han bidro til reformene i Danmarks universitets- og skolevesen i disse årene. I 1811 ble han valgt til sekretær i kommisjonen som skulle gjennomføre den vedtatte opprettelsen av et nytt universitet i Christiania. Senere fulgte han det norske universitetets utvikling med interesse fra Danmark. Han arbeidet også for gjenopprettelsen av Sorø Akademi. Wikipedia 09.01.2024
|
Sjanger |