Cantate ved det Norske Universitets Halvhundreaarsfest den 2den September 1861 : Text af I. S. Welhaven, Musik af C. Arnold
Johan Sebastian Welhaven
Bok · Norsk · 1861 · Dikt
| Utgitt | Christiania : Brögger & Christies Bogtrykkerie , 1861
|
|---|---|
| Omfang | 5 s.
|
| Opplysninger | Arkivboks 1 Ligger i plastlomme 4 eksemplarer. - SMÅSKRIFT --- Johan Sebastian Cammermeyer Welhaven (født 22. desember 1807 i Bergen, død 21. oktober 1873 i Christiania) var en norsk lyriker og litteraturkritiker. I ettertid er han kjent som Henrik Wergelands poetiske og kulturpolitiske motpol, men Welhaven har også en posisjon i kraft av eget virke. Welhaven regnes som en av de sentrale dikterne i norsk litteratur i første halvdel av 1800-tallet. Han var romantiker med interesse for estetikk, dyrket den rene sjanger og stilte strenge krav til dikterisk form. Hans første større dikteriske bedrift var den polemiske sonettsyklusen Norges Dæmring (1834). Som sentrallyriker trådte han fram i 1839. En god del av diktene er inspirert av folkediktning, til å begynne med sagn som han fant i Andreas Fayes utgave av norske sagn fra 1833. Han skrev også noen salmer. I 1840 ble Welhaven konstituert som lektor i filosofi ved Det Kgl. Frederiks Universitet i Christiania. Han ble fast ansatt i 1843, og ble professor i 1846. Ved siden av filosofi underviste han i litteraturhistorie. … Johan Sebastian Welhaven vokste opp i Domkirkegaten i Bergen. Faren arbeidet ved St. Jørgens Hospitals kirke, og engasjerte seg for hospitalets spedalske. Johan Sebastian Welhaven ble sendt på Bergen katedralskole med blant andre Lyder Sagen som lærer. Etter åtte år på latinskolen ble han utskrevet med brukbare karakterer i de fleste fagene, og oppmeldt til Norges eneste universitet, som lå i Christiania. Der tok han examen artium og leste til forberedende prøver i to år, før han kom hjem til Bergen i 1828 og begynte studier i teologi med faren som veileder. Samme år døde faren, og sønnen fortsatte studiene ved universitetet i hovedstaden der han kom til å bo resten av livet. Wikipedia Carl Arnold (1794-1873) var en pianist, organist, dirigent, komponist og musikkteoretiker av tysk herkomst, som hadde stor betydning for musikklivet i Kristiania (Oslo). Bakgrunn Arnold fikk først undervisning av sin far og opptrådte elleve år gammel offentlig som pianist. Han studerte med Aloys Schmitt (1788–1866) og Johann Anton André (1775–1842), sistnevnte en berømt musikkforlegger, komponist og dirigent, som ga Carl Arnold en grundig utdannelse i komposisjon. Arnold kom til Kristiania i 1847 og ledet Det philharmoniske Selskab i 1849–63. Arnolds hjem ble nesten fra første stund et sentrum for Kristianias kulturelite. Familien flyttet etter en tid inn i Kristianias første store bygård som lå tvers over for Trefoldighetskirken, en kirke Arnold var organist i fra 1857. Arnold var en dyktige lærer og teoretiker og fikk flere begavede elever, blant annet Halfdan Kjerulf og Johan Svendsen. I hele sin virksomhet var Arnold opptatt systematisk å bygge opp et profesjonelt musikkliv. Det gode strykermiljøet i byen gjorde at han særlig arbeidet med kammermusikk. Sammen med Johan Svendsen spilte de samtlige av Beethovens fiolin-sonater. I det hele tatt var Beethoven et betydlig ideal for Arnold. Arnold gjorde det mulig for begavede unge musikere som Gudbrand Bøhn og cellisten Johan Hennum å få statsstipend for å studere ute. I 1863 overlot han ledelsen av Det philharmoniske Selskab til Otto Winter-Hjelm som tre år senere overlot taktpinnen til Edvard Grieg. Arnold startet på egen hånd, etter at Stortinget hadde sagt nei, Kristianias første organist- og komposisjonsskole. Her ga Arnold i en tiårs-periode gratis undervisning til en rekke ubemidlede, men talentfulle musikkstudenter. Carl Arnolds verker Arnolds verkliste omfatter nærmere 90 komposisjoner, men beklageligvis har om lag en tredjedel forsvunnet. Av hans verker kan nevnes Kantate til Karl XIV’s kroning i Nidarosdomen til Andreas Munchs tekst (1860), operaene Der Liebe Macht og Irene (1832), en symfoni, en klaver-konsert, en fantasi for cello og orkester, en klaversekstett, en strykekvartett og en cellosonate i tillegg til klaverstykker og sanger. Billedhuggeren Stephan Sinding laget i 1874 en byste av Carl Arnold, en byste som nå er å finne i Den Gamle Logen, utenfor samme konsertsal der Arnold første gang lot seg høre i 1848. SNL 21.11.2023
|
| Sjanger |