Al-Mufassal, opus de re grammatica Arabicum, auctore Abu'l Kasim Mahmud bin 'Omar Zamahsario. Ad fidem codicum manu scriptorum edidit J. P. Broch : Universitatis programma anni MDCCCIX semestri posteriori editum Breviter praefatus est C. A. Holmboe
Abu'l Kasim Mahmud bin 'Omar Zamahsari
Bok · Flerspråklig · 1859
| Utgitt | Christiania : W. C. Fabritius , 1859
|
|---|---|
| Omfang | 240 s.
|
| Opplysninger | Abu al-Qasim Mahmud ibn Umar al-Zamakhsari (1074-1143) ( Arabic: الزمخشري ) was a medieval Muslim scholar of Iranian descent.[1] He travelled to Makkah and settled there for five years and has been known since then as 'Jar Allah' (God's Neighbor).[2] He was a Mu'tazilite theologian, linguist, poet and interpreter of the Quran. He is best known for his book Al-Kashshaf, which interprets and linguistically analyzes Quranic expressions and the use of figurative speech for conveying meaning. This work is a primary source for all major linguists; however, some of its Mu’tazila philosophical ideas were rejected by Ibn Kathir. … Al-Zamakhshari's Al-Mofassal Fi Sina’at Al-E’rab ‘Detailed Analyses of Arabic Parsing’ (1120 – 1122 AD) is considered by Arabic grammarians to be one of the most influential books about Arabic syntax (and morphosyntax).[14] Indeed, some grammarians believed that it is the second syntactic book after Sibawayh's books on Arabic grammar because Al-Zamakhshari talked about every syntactic and morphological aspect of the Arabic language.[9] He started writing this book towards the end of 513 AH and finished it at the beginning of 515 AH (1122 AD), which means that it did not take him more than a year and four months.[14] This work has been celebrated throughout history by different linguists and was translated in the modern era to different languages, such as German in 1873. Wikipedia 16.05.2023 JENS PETER BROCH, 1819-1886, var professor i semittiske språk fra 1866, og publiserte 1859 det første arabiske tekstverk trykt i Norge; han oversatte også arabiske dikt til norsk. Han ble student fra Overlærer Møllers Institut 1835, cand.theol. 1843, og var lærer ved Nissens Latin- og Realskole 1843–45. 1845 ble han universitetsstipendiat, og med dette ble han den andre lærer i orientalske språk ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania. Med stipend fra universitetet og staten oppholdt han seg 1853–55 i Leipzig og Paris, og deretter i Berlin, Paris og København, hvor han studerte under ledende orientalister, og bl.a. fikk adgang til å skrive av arabiske håndskrifter i de offentlige bibliotekene. 1863 ble han ekstraordinær lektor i semittiske språk, så ekstraordinær professor 1866 og ordinær professor 1876. Brochs akademiske virke omfattet de semittiske språkene i sin alminnelighet; hans vitenskapelige produksjon begrenset seg imidlertid til arabisk. Han vant internasjonalt ry for sin kommenterte tekstutgave av grammatikken til den berømte arabiske filologen Zamakhshari (1075–1144), al-Mufassal, 1859. Denne teksten på 230 sider er basert på de håndskrifter Broch hadde samlet eller skrevet av under sine studiereiser, og er den første arabiske tekst noensinne trykt i Norge. Tekstutgaven holder meget høy kvalitet. Ikke publisert, men privat distribuert, er Brochs “autograferte” utgave av en kortfattet versjon av Zamakhsharis grammatikk (16 s.), oppgitt med tittel Unmûdhadsch (arab. Numûdhaj, 'eksempel, modell'). Han oversatte to av de berømte førislamske arabiske dikterne, nemlig qasidaene til Amr bin Kulthum og Harith bin Hilliza. Broch utgav også en rytmisk gjengivelse av Salomos høysang og en kortfattet beskrivelse av Det hellige Land, efter dets nuværende Tilstand med specielt Hensyn til de fra ældre Tider af mærkelige Punkter. Broch var medlem av Videnskabs-Selskabet i Christiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi) fra 1859 og av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1877. Kildene omtaler professor Jens Peter Broch som en særlig oppofrende universitetslærer: “Baade den talrige Skare af vordende Theologer, som gjennom hans Undervisning modtog den for deres fremtidige Studium nødvendige Kundskap i Hebraisk, og den snævrere Kreds af mere videnskabeligt anlagte Tilhørere, som frekventerede hans Forelæsninger over Arabisk og Syrisk, lærte i lige Grad at beundre hans Grundighet, hans Samvittighedsfuldhed og hans utrættelige Taalmodighet som Lærer. Det er bekjendt, at han hvert Semester regelmæssig var den første til at begynde sine Forelæsninger og den sidste til at slutte dem,” heter det i en usignert nekrolog i Ny Illustreret Tidende fra 1886. Aner vi en sammenheng med det som senere oppgis som et typisk personlig karaktertrekk hos ham, nemlig “en næsten til Ængstelighed dreven Pligtfølelse”? NBL CHRISTOPHER ANDREAS HOLMBOE (født 19. mars 1796 i Vang i Valdres, død 2. april 1882 i Kristiania) var en norsk orientalist og numismatiker. Han var bror av matematikeren Bernt Michael Holmboe (1795–1850). Etter å ha blitt cand. theol. i 1818 studerte han 1821–22 i Paris. Her lærte han arabisk og persisk under de Sacy. I 1825 ble han professor i østerlandske språk ved universitetet i Christiania, og beholdt stillingen inntil han tok avskjed i 1876. Holmboe hadde størst betydning som numismatiker. 1830–76 var han bestyrer av universitetet i Christianias myntkabinett. Hans mest kjente verk er «Bibelsk Realordbog» (1868). I 1834 grunnla han Norske Universitets- og Skole-Annaler, som han utga i seks år. Han var medlem av flere viktige lovkommisjoner som forberedte reformer i det norske undervisningsvesenet. Han deltok også i arbeidet med en ny oversettelse av Det gamle testamente, og oversatte Birgivis islamske lærebok Vasiyyetnâme til norsk. Wikipedia 10.01.2023
|
| Emner |