Den ældre Edda : Norrøne oldkvad fra vikingetiden 9-11 aarh. e. Chr. Oversatte av G. A. Gjessing
Oversetter: Gustav Antonio Gjessing
Bok · Bokmål · 1899 · Kvad
| Utgitt | Kristiania : H. Aschehoug & Co.s Forlag , 1899
|
|---|---|
| Omfang | 279 s.
|
| Opplysninger | Gustav Antonio Gjessing (født 22. september 1835 i Drammen, død 3. desember 1921 på Lysaker) var en norsk filolog og skolemann. ﾦ Gjessing er særlig kjent for sine oversettelser av norrøne kildetekster, først og fremst Den ældre Edda (1866 og 1899), men leverte også viktige bidrag til sagaforskningen, bl.a. med sitt tobindsverk om Undersøgelse af Kongesagaens Fremvæxt (1873 og 1876). Wikipedia 15.03.2022 Elseus Sophus Bugge (født 5. januar 1833 i Larvik, død 8. juli 1907 på Tynset) var en norsk språkforsker og folklorist som særlig beskjeftiget seg med norrøne språk og norrøn litteratur, men også med runologi. Han var Norges første professor i sammenlignede indoeuropeisk språkvitenskap.[1] I dag huskes han særlig for sine arbeider med Den yngre og eldre Edda. Den eldre Edda, også kalt Den poetiske Edda, Sæmunds Edda, eddadikt, bare Edda og annet, er en samling dikt som handler om norrøne guder og helter og er bevart i islandske pergamenthåndskrifter fra 1200- og 1300-tallet. Hvem som har skapt diktene vet man ikke, men de antas å være overleveringer fra en muntlig fortellertradisjon som eksisterte i hundrevis av år. Betegnelsen Edda var opprinnelig navn på Snorre Sturlasons lærebok i skaldskap fra omkring 1220. Etter at et manuskript med eldre norrøne gudedikt ble oppdaget i 1643, ble det nyfunne bokverket kalt Den eldre Edda for å skille det fra Snorres verk, som ble hetende Den yngre Edda. Hva selve ordet edda betyr, vet man ikke, men det antas enten å ha sammenheng med ordet oldemor, altså «historier fra oldemors tid», være en avledning av óðr («diktning») eller en form av det latinsk edo («jeg gir ut, framstiller»). Wikipedia 09.11.2021 Finnur Jónsson (født 1858 i Akureyri på Island, død 1934) var en islandsk språk- og litteraturforsker, professor i nordisk filologi i København 1898ﾓ1928. Finnur hadde en omfattende vitenskapelig produksjon, dette omfatter blant annet arbeidet om Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie (3 bd. 1894ﾓ1902, ny utg. 1920ﾓ1924), og den samlede utgave av skaldekvadene, Den norsk-islandske skjaldedigtning (1912ﾓ1915). ﾦ Som litteraturforsker og mytolog hadde Finnur Jónsson en viss konservativ holdning. Særlig motsatte han seg Sophus Bugges teorier om anglosaksisk og irsk innflytelse på den norrøne kulturen. Han innrømmet fremmed påvirkning, men mente at den var eldre og kom fra sør og ikke vest. I spørsmål om eddadiktenes opprinnelse mente han at de i all hovedsak hadde sitt opphav i Norge, men møtte motstand fra Bugge og Björn M. Ólsen, som mente at de hadde sin opphav på Island. Wikipedia 15.03.2022
|
| Sjanger |