Norsk Sprog. Kraakemaal og Landsmaal. : Af Joh. Storm
Johan Storm
Bok · Norsk · 1896 · Stridsskrift
| Annen tittel | |
|---|---|
| Utgitt | København : Gyldendalske Boghandels Forlag (F. Hegel & Søn) , 1896
|
| Omfang | 115 s.
|
| Opplysninger | Johan Fredrik Breda Storm, (født 24. november 1836 i Lom i Gudbrandsdalen, død 26. oktober 1920 i Kristiania) er kanskje Norges mest internasjonalt kjente filolog, med hovedvekt på engelsk. Han grunnla en ny undervisningsmetode i levende språk, og ble en banebryter for fonetikk. Den franske språkmannen Paul Passy kalte ham «probably the greatest practical linguist, as also the greatest phonetician, in the world».[4] Han ble også kalt «nordmennenes professor Higgins». … Fonetikk og engelsk syntaks utgjør også hovedinnholdet i det som ble Storms eget hovedverk, Engelsk filologi. Storm snakket engelsk helt som en innfødt; tysk, fransk og italiensk nesten like godt. Han hadde innsikt i alle romanske og germanske språk, og dessuten i to hundre norske dialekter. Hans evne til å observere og feste lydinntrykk i minnet beskrives som utrolig; han skrev at han klart husket og kunne gjengi melodien i en setning han hadde hørt i Pompeii 20 år tidligere.Wikipedia 14.12.2021 Johan Storm, norsk språkforsker, en av Norges mest internasjonalt kjente filologer. Storm var professor i romansk og engelsk filologi 1873–1912. Storm var en av banebryterne for moderne fonetikk og dialektforskning. Han foretok store innsamlinger fra norske dialekter, og for undersøkelsen av disse var hans Norsk Lydskrift, offentliggjort i Norvegia I (1884–1908), meget viktig. Hans største verk er Engelsk Filologi (1879). SNL. - Storm var imot forslaget til rettskrivning som ble gjennomført i 1907. Han grunngav sin oppfatning i Norsk Retskrivning (2 bd., 1904–06), til dels også i en avhandling om Ibsen og det norske Sprog (1898). Han arbeidet selv for en varsom fornorsking; det kom særlig til syne i hans arbeid i forbindelse med revisjonen av bibeloversettelsen (Bibelsproget, 1906). SNL. - I målstriden opptrådte Storm mot både Ivar Aasens og Knud Knudsens målstrev i flere skrifter: Det norske Maalstræv (1878), Det nynorske Landsmaal (1888), Norsk Sprog. Kraakemaal og Landsmaal (1896), Landsmaalet som Kultursprog (1903). SNL Arne Garborg reagerte mot "Kraakemaal og Landsmaal" i "Vor Sprogutvikling - En Redegjørelse" (1897) (H 447)
|
| Emner | |
| Sjanger |