Almindelig karakteristikk av de germanske sprog : av A. Meillet Professor ved Collège de France og ved École des Hautes-Études Oversat efter originalens anden og omarbeidede utgave av Alf Sommerfelt
Antoine Meillet
Bok · Norsk · 1923 · Lærebok
| Annen tittel | |
|---|---|
| Medvirkende | Sommerfelt, Alf (oversetter)
|
| Utgitt | Kristiania : H. Aschehoug & Co (W. Nygaard) , 1923
|
| Omfang | 134 s.
|
| Opplysninger | Antoine Meillet var en fransk språkforsker. Lærer ved École des hautes études fra 1891, professor ved Collège de France fra 1906.Han var en av de fremste forskere innen den historisk-sammenlignende språkforskning. Grunnleggende var hans Introduction à l'étude comparative des langues indo-européennes (1903 og senere utg.). En rekke artikler som belyser hans teoretiske grunnsyn finnes samlet i Linguistique historique et linguistique générale (2 bind, 1921–1936). Sammen med M. Cohen redigerte han det store oversiktsverket Les langues du monde (1924 og senere utg.). Som medarbeider av sosiologen Émile Durkheim betonte han skarpt, i motsetning til junggrammatikerne, språket som en sosial institusjon, og forsøkte overalt å påvise sammenhengen mellom den språklige utvikling på den ene side og den samfunnsmessige utvikling på den annen side. Karakteristisk er hans strengt genealogiske oppfatning av begrepet slektskap, hans påvisning av at utviklingen innenfor et språk over et lengre tidsrom er bestemt av visse allmenne tendenser, og hans sans for språkene som systemer hvor alle ledd er solidariske. SNL Antoine Meillet (Paul-Jules-Antoine Meillet, født 11. november 1866 i Moulins (Allier), død 21. september 1936 i Châteaumeillant (Cher)) var en av de viktigste fransk språkforskerne ved begynnelsen 1900-tallet.[13] Han studerte ved Sorbonne, hvor han ble påvirket av Michel Bréal, Ferdinand de Saussure og medlemmene av Année Sociologique. I 1890 dro han på en vitenskapelig reise til Kaukasus, hvor han studerte armensk. Tilbake i Frankrike fullførte han de Saussures forelesningsrekke over sammenlignende grammatikk, etter at de Saussure var reist til Genève. Meillet tok doktorgraden i 1897, med en avhandling om gammelslavisk. I 1902 ble han ansatt ved École des Langues Orientales. I 1905 ble han valgt inn i Collège de France, hvor han foreleste om de indoeuropeiske språkenes historie og struktur. Han samarbeidet tett med språkforskerne Paul Pelliot og Robert Gauthiot. I dag huskes Meillet som læreren for en hel generasjon av filologer som ville bli sentrale i fransk språkforskning på 1900-tallet,[trenger referanse] som Émile Benveniste, Georges Dumézil og André Martinet. Wikipedia 07.12.2021. - Originaltittel: Caractères généraux des langues germaniques (Paris 1917, 2. utg. 1922). - Med eksempler fra angelsaksisk, frankisk, germansk, gammelhøytysk, latin, gotisk, gresk, sanskrit, gammelnorsk, slavisk og mange flere språk
|
| Emner | Germanske språk
Språkhistorie "Til minde om mine gamle elever i germanske sprog Robert GAUTHIOT Achille BURGUN som døde for sit land." Alf Sommerfelt (født 23. november 1892, død 12. oktober 1965) var en norsk språkforsker og den første professoren i allmenn lingvistikk i Norge, ved Universitetet i Oslo fra 1931 til 1962. Han var prorektor ved universitetet fra 1957 til 1960. Under andre verdenskrig ledet han det norske kirke- og undervisningsdepartementet i London. Sommerfelt var sentral i å innføre strukturalismen til Norge. Han hadde studert i Paris, og holdt forelesninger over Saussure, glossematikk, pragskolen og amerikansk strukturalisme. Nordistene ved de nordiske instituttene hadde lite til overs for denne innfallsvinkelen, og det var lite kontakt mellom strukturalistene og nordistene frem til 1960-tallet. Sammen med slavisten Olaf Broch grunnla Sommerfelt Norsk forening for sprogvidenskap i 1924; denne foreningen kom i et par år fremover til å spille en viktig rolle for å introdusere nye lingvistiske teorier til Norge. Sommerfelt skrev flere populære innføringsverk i språkvitenskap. Han skrev også innføringsboken Almen språkvitenskap (1947), en lærebok som ble lest av alle språkstudentene på universitetet, og trykket opp igjen ti år senere. Sommerfelt var også en av redaktørene for Norsk riksmålsordbok. Wikipedia 07.12.2021 |
| Sjanger |