| Annen tittel
| |
|---|
| Medvirkende
| |
|---|
| |
|---|
| Utgitt
| Christiania : P. T. Mallings Forlagsboghandel , 1867
|
|---|
| Omfang
| |
|---|
| Opplysninger
| Den eldre Edda, også kalt Den poetiske Edda, Sæmunds Edda, eddadikt, bare Edda og annet, er en samling dikt som handler om norrøne guder og helter og er bevart i islandske pergamenthåndskrifter fra 1200- og 1300-tallet. Hvem som har skapt diktene vet man ikke, men de antas å være overleveringer fra en muntlig fortellertradisjon som eksisterte i hundrevis av år. Betegnelsen Edda var opprinnelig navn på Snorre Sturlasons lærebok i skaldskap fra omkring 1220. Etter at et manuskript med eldre norrøne gudedikt ble oppdaget i 1643, ble det nyfunne bokverket kalt Den eldre Edda for å skille det fra Snorres verk, som ble hetende Den yngre Edda. Hva selve ordet edda betyr, vet man ikke, men det antas enten å ha sammenheng med ordet oldemor, altså «historier fra oldemors tid», være en avledning av óðr («diktning») eller en form av det latinsk edo («jeg gir ut, framstiller»). Wikipedia 09.11.2021
|
|---|
| Emner
| Edda
Elseus Sophus Bugge (født 5. januar 1833 i Larvik, død 8. juli 1907 på Tynset) var en norsk språkforsker og folklorist som særlig beskjeftiget seg med norrøne språk og norrøn litteratur, men også med runologi. Han var Norges første professor i sammenlignede indoeuropeisk språkvitenskap.[1] I dag huskes han særlig for sine arbeider med Den yngre og eldre Edda. Wikipedia 09.11.2021 Fotomekanisk Optryk 1926
|
|---|
