Jan van Huysums Blomsterstykke + Spaniolen : En Buket fra Henr. Wergeland til Fredrika Bremer + Et Digt af Henr. Wergeland. Gjennemseet Udgave, med Musik af P. C. Langballe
Henrik Wergeland
Bok · Norsk · 1840 · Diktsyklus
| Annen tittel | |
|---|---|
| Medvirkende | Langballe, P.C. (komponist)
|
| Utgitt | Kristiania : Trykt i Guldberg & Dzwonkowskis Officin ved L Risum , 1840
|
| Omfang | VIII+56+IV+34+4 : Vignetter; noter
|
| Opplysninger | Henrik Arnold Wergeland var en norsk forfatter, samfunnsdebattant, avisredaktør og riksarkivar. Som forfatter var han svært produktiv innen en rekke sjangre, men han ble berømt for sin romantiske poesi. Wergeland er også kjent for sitt sterke engasjement for nasjonal folkeopplysning og som en forkjemper for jødenes sak i Norge. I Norges litteraturhistorie er Wergeland kanskje den fremste av poetene. Blant høydepunktene i forfatterskapet er diktet Den første Sommerfugl fra 1837, kjærlighetsdiktet Den første Omfavnelse fra 1838 og diktene Til Foraaret og Til min Gyldenlak, som han diktet på dødsleiet. Wergeland skrev også store diktsykluser, som det grensesprengende verket Skabelsen, Mennesket og Messias fra 1830 og den formfullendte diktsyklusen Jan van Huysums Blomsterstykke fra 1840. Wergelands dikt myldrer av ideer og bilder og uttrykker en intens livsfølelse. I små detaljer speiles de store livsspørsmålene omkring kjærlighet og død, religion og historie, og identitet og menneskelighet. Wergelands virke spenner over mange samfunnsområder. Han var fantasirik og produktiv. Hans tankesett spenner over opplysningstidens idegrunnlag, en sterk nasjonalfølelse og en romantisk livsanskuelse. At Wergeland også var beryktet for en skandalepreget livsførsel har bidratt til at han for ettertiden står som et typisk eksempel på et grenseløst, romantisk geni. ... Henrik Wergeland debuterte allerede 13 år gammel med fortellinger trykket i Morgenbladet. Han begynte også tidlig å skrive komedier til husbruk, og hele sitt liv skrev han dramatikk, særlig satiriske farser som er fulle av komiske innfall, men krevende å lese i dag på grunn av henvisningene til forhold i datidens Christiania. Farser som De sidste Kloge fra 1835 og Engelsk Salt fra 1841 vil fremdeles kunne vekke interesse. Vinægers Fjeldeventyr fra 1841 inspirerte Peer Gynt av Henrik Ibsen (1828–1906). Den satiriske delen av forfatterskapet er stort sett utgitt under pseudonymet «Siful Sifadda», som betegner et karnevalistisk motstykke til den seriøse «Henrik Wergeland». SNL
|
| Emner | Historie
Jan van Huysums Blomsterstykke er et dikt av den norske forfatteren Henrik Wergeland, utgitt i 1840. Diktet er på 64 sider. Det er skrevet som en ekfrase, det vil si i dialog med et annet kunstverk, et blomstermaleri av den nederlandske maleren Jan van Huysum. Wergeland hadde hatt anledning til å se det i original da det hang på Nordre Skøyen Hovedgård. Diktet blir beskrevet[1] som «et høydepunkt i Henrik Wergelands forfatterskap». Ifølge den danske litteraturforsker Jens Kruse er det «et af romantikkens hovedværker».[2] Bildet viser en blanding av hageblomster supplert med ville arter i tillegg til doggdråper og en rikholdig fauna av insekter, snegler og til og med et fuglereir nede til høyre. En del av blomstene lar Wergeland symbolisere personene i sin fantasifulle historie. Forfatteren anser bildet som et så stort og merkelig kunstverk at han undrer seg over om blomstene på bildet dypest sett er noe annet og mer enn en avbildning av havens blomster. … Utløst av opplevelse av og refleksjon over maleriet skaper Wergeland en fiktiv tilblivelseshistorie. Det første han fordyper seg i og forundrer seg over under beskuelsen av maleriet, er en av de mirakuløse dråpene på maleriet. Men kunstverket åpner seg først til fulle da han bønnfaller en av blomstene, en rosenknopp, om å røpe maleriets hemmeligheter. Da blir han innviet i en fantastisk fortelling om forholdet mellom livet og kunsten, slik at han helt til slutt overveldet utbryter: «Men nu veed jeg dog hvorledes / slige Blomster bleve til.»[3] I sin dyptloddende analyse sier Aslaug Groven Michaelsen at dråpen symboliserer «maleriets liv», mens rosenknoppen er «dets mysterium».[4] Wergelands diktverk kombinerer flere genrer og er en form for romantisk eventyrdiktning. Det ble tilegnet den svenske feministen og forfatteren Fredrika Bremer, som han korresponderte med på den tid diktet ble til. Wikipedia 26.10.2021 Spaniolen er en dramatisk-lyrisk diktsyklus av den norske forfatteren Henrik Wergeland, utgitt i mars 1833. Samlingen veksler mellom flere sjangre: monologer, dialoger, scener. Verkets hovedperson er en frihetskjemper som forfølges av den spanske kong Ferdinand VII. I diktets verden blir mannen jaget av kongens onde genius (ånd), og beskyttet av dronningens milde genius. Som flyktning forviller han seg til Norge, hvor han dør av kulde innunder Fanaråken, mens som en røst fra oven forkynner at også den spanske kongen dør samtidig. Wergeland fikk ideen til diktet etter at han under sin vestlandsreise sommeren 1832 fikk høre om en sydlandsk utseende mann som hadde frosset ihjel ved den samme breen. Diktsamlingen er tilegnet irlenderen Robert Major, omtalt som «en gammel grå republikaner», som forfatteren hadde møtt via foreldrene mens familien Wergeland bodde i Kristiansand.[1] Litteraturhistorikeren Edvard Beyer peker på at «sterkere enn noen gang før ser dikteren her sitt eget lands frihet i internasjonal sammenheng».[2] I samlingens nest siste dikt skildrer forfatteren en mytisk relasjon mellom trikoloren og det norske flagget. Wikipedia 26.10.2021 Informasjon om begge verk: Til Jan van Huysums Blomsterstykke fra forskjellige leksikon, samlet av Wergeland selv, til Spaniolen skrevet av Wergeland. |
| Sjanger |