Skrifter i Samling : II. Band: Bladstykke i Dølen II-VIII; III. Band: (Schweigaard, Talar, Bretland og Britarne); IV. Band: Ferdaminni, Fjøllstaven min, Elsk og Giftarmaal; V. Band: Einskilde dikt, Umsette dikt og vers, Storegut og Staale
Aasmund Olavsson Vinje
Bok · Norsk · 1917 · Avisartikler, dikt, reiseskildringer, taler
| Annen tittel | |
|---|---|
| Medvirkende | Midttun, Olav (utgiver)
|
| Utgitt | Kristiania : J.W. Cappelens Forlag , 1917-1921
|
| Omfang | 4 bind (II-V) 426+432+324+423 s. : Bilde av Vinje i bind II (ikr. 1865), i bind III (ikr. 50 Aar), bilde av Vinje og broren Olaf. O. Vinje i bind IV (truleg fraa 1860-61), bildet av Minnesteinen yver Vinje paa Gran Kyrkjegard, Hadeland i bind V.
|
| Opplysninger | Aasmund Olavsson Vinje (født 6. april 1818 i Vinje i Telemark, død 30. juli[8] 1870 på Gran på Hadeland) var en norsk forfatter, journalist og jurist.Han regnes som Norges første moderne journalist. ... Vinje var en av de første etter Ivar Aasen selv som aktivt tok i bruk det norske landsmålet som Aasen hadde utviklet, og den første som gjennomgående brukte landsmål (nynorsk skriftspråk) også i prosa. Han var en foregangsmann innen norsk journalistikk og er opphav til dikt som «Våren», «Ved Rondane», «Kunnskap skal styra rike og land», barnesangen «Blåmann» og mange flere. Da radioprogrammet Ønskediktet ba lytterne om å stemme fram det mest elskede kjærlighetsdiktet i norsk litteratur, vant Vinje med «Den dag kjem aldri» fra syklusen Storegut. Diktet kan synges på tradisjonelle folkemelodier som brukes på nystev. Komponisten Edvard Grieg har tonesatt flere Vinjedikt. Han lykkes ikke som forfatter i stort format blant annet dramaet Olaf Digre og den ufullførte romanen Elsk og Giftarmaal. ... Vinje skapte sin lyrikk i overgangstida mellom Henrik Wergelands død i 1845 og det såkalte moderne gjennombrudd, og plasseres gjerne litteraturhistorisk som en representant for den poetiske realismen. Wikipedia 05.10.2021
|
| Emner | Landsmål
Bind I mangler Olav Midttun var en norsk filolog. Han tok graden cand.mag. i 1910, og var dosent i landsmål (tidligere navn på nynorsk) ved Universitetet i Oslo i perioden 1917–1934. I perioden 1934–1937 var han riksprogramsjef i NRK. Ved Universitet i Oslo var han professor i nynorsk diktning og målbruk i periodene 1940–1945 og 1947–1953. Midttun skrev en lang rekke avhandlinger, særlig med emner fra nynorsk litteratur, blant annet samlet i Menn og bøker (1953). For øvrig gav Midttun ut mindre bøker om Aasmund Olavsson Vinje, Anders Hovden, Rasmus Løland med flere. Han redigerte utgaver av Vinjes skrifter og brev, Lølands skrifter med mer. I perioden 1908–1960 redigerte han tidsskriftet Syn og Segn. Erindringsboken Livsminne kom i 1971. SNLOlav Midttun (født 8. april 1883 i Mauranger i Kvinnherad, død 5. januar 1972 i Bærum) var riksprogramsjef i NRK i tidsrommet 1934–1940 og 1945–1947 og professor i nynorsk litteratur og språk ved Universitetet i Oslo 1940–1945 og 1947–1953. Wikipedia 05.10.2021 |
| Sjanger |