C. Valerii Flacci Setini Balbi Argonauticon libri octo : Cum notis integris Ludovico Carrionis, Laurentii Balbi Bulaei, Justi Zinzerlingi, Christopheri Bulaei, Gerardi Vossii et Nicolai Heinsii. Et selectis Aegidii Maserii, Joannis Baptistae Pii, Joannis Weitzii, et aliorum curante Petro Burmanno, qui & suas adnotationes adjecit.
Petrus Burmannus, utg.
Bok · Latin · 1724 · Episk dikt
| Annen tittel | |
|---|---|
| Utgitt | Leiden : Apud Samuelem Luchtmans , 1724
|
| Omfang | 759 s. + Index : Stikk foran tittelsiden; Vignett på tittelsiden og på siste side
|
| Opplysninger | Gaius Valerius Flaccus (Setinus Balbus) (død ca 90 e.Kr.) var en romersk poet som virket i «sølvalderen» i tiden til keiserne Vespasian og Titus. Han skrev en latinsk Argonautica som hvilte i stor grad på greske Apollonios Rhodios' langt mer kjente epos Argonautika.Flaccus har blitt identifisert på utilstrekkelig grunner på en poetvenn av Martialis,[2] en innfødt fra Padova nord i Italia, og i trengende omstendigheter; men da han var et medlem av Sacriskollegiet, som hadde ansvaret for de sibyllinske bøkene,[3] må han ha vært godt stilt økonomisk. Subskripsjonen av et manuskript i Vatikanbiblioteket, som legger til navnet Setinus Balbus, peker på at Flaccus har vært en innfødt av Setia i Latium. Den eneste antikke forfatteren som nevner ham er Quintilianus[4], og som da i sorg nevner hans nylige død som et stort tap; da Quintilianus' verk var ferdigstilt en gang rundt år 90 e.Kr. har det gitt øvre grense for Flaccus' død. Hans eneste bevarte verk, Argonautica, dedikert til keiser Vespasian da han dro til Britannia, ble skrevet i løpet av beleiringen, eller kort tid etter erobringen, av Jerusalem ved Titus i 70 e.Kr. Da det er gitt hentydninger til utbruddet av Vesuv i år 79, må komposisjonen av teksten ha tatt en lang tid. Argonautica er et episk dikt som antagelig hadde til hensikt å være i åtte bøker (bokruller), skjønt det kan også ha vært til hensikt å være i ti eller tolv bøker da sistnevnte ville tilsvare med Vergils Æneiden, en viktig poetisk rollemodell. Argonautica er skrevet i tradisjonell daktylisk heksameter (tilsvarende Iliaden og Æneiden), og gjenforteller den greske helten Jasons søken etter det gylne skinn. Diktets tekst, slik det har overlevd, er i en meget fragmentert tilstand. Det avsluttes så brått med forespørselen til Medeia om å følge med Jason på hans sjøreise hjem, at det er antatt av de fleste moderne forskere at diktet aldri ble sluttført.[5] Diktet er en fri etterligning og i deler kun en oversettelse av Apollonios Rhodios' gresk Argonautika, og som er ham «overlegen i arrangement, livaktighet, og karakterbeskrivelse».[6] Den kjente emnet om Jason og argonautenes reise hadde allerede blitt behandlet på latinske vers i en populær versjon av Varro Atacinus. Hensikten med Flaccus' verk har vært å glorifisere Vespasians prestasjoner i å sikre romersk styre i Britannia og således åpne opp havet for navigasjon (slik Jason og argonautene åpnet opp Svartehavet for grekerne). Wikipedia 14.04.2021
|
| Emner | Romersk litteratur
Skinninnbinding. På ryggen: Valerius Flaccus Burmanni Pieter Burman (1668 – 31 March 1741), also known as Peter or Pieter Burmann[1] (Latin: Petrus Burmannus)[2] and posthumously distinguished from his nephew as "the Elder" (Latin: Senior), was a Dutch classical scholar. … Burman published Latin editions of Phaedrus (1698),[2] Horace (1699),[7] Valerius Flaccus (1702) … Wikipedia 14.04.2021 |
| Sjanger |