| Annen tittel
| |
|---|
| Medvirkende
| |
|---|
| |
|---|
| Utgitt
| Paris : Librairie Hachette , 1952
|
|---|
| Omfang
| 94 s. : Fotoportrett av dikteren på forsiden; tegnet portrett av Kundera med dedikasjon av Valéry s.7)
|
|---|
| Opplysninger
| Paul Valéry (Ambroise-Paul-Toussaint-Jules Valéry; 30. oktober 1871 – 20. juli 1945) var en fransk poet, essayist, og filosof. I tillegg til hans poesi omfattet hans interesser aforismer på kunst, historie, brev, musikk og dagsaktuelle hendelser. … Valéry som kunstner er best kjent som poet, og han er tidvis betraktet som den siste av de franske symbolistene. Imidlertid utga han mindre enn hundre dikt og ingen av dem fikk større oppmerksomhet utenfor den intellektuelle krets. Om natten til den 4. oktober 1892 under en fryktelig storm gjennomgikk han en eksistensiell krise, en hendelse som fikk en stor betydning for hans forfatterkarriere. Til sist, rundt 1898, hadde han helt og holdent oppgitt å skrive, og for bortimot tjue år utga han ikke et eneste ord. Dette avbruddet hadde delvis sin årsak til hans mentor, Stéphane Mallarmé, døde. Da han i 1917 endelig brøt sin «store taushet» med utgivelsen av La Jeune Parque; han var da førtiseks år gammel.[8] Wikipedia 21.03.2021
|
|---|
| Emner
| Fransk litteratur
M. Fabureau étant décédé au cours de la préparation de cette édition. M. Jean Allard, professeur de Lettres Supérieures au Lycée Janson-de-Sailly, a bien voulu se charger de conduire à bonne fin le travail de son collègue.
|
|---|
