Choral ved Taleren og Digteren Jonas Reins Jordefærd, den 5te December 1821
Lyder Sagen
Bok · Norsk · 1821 · Dikt
| Annen tittel | |
|---|---|
| Utgitt | Bergen : Chr. Dahl, R. S. , 1821
|
| Omfang | 2 blad : Små vignetter
|
| Opplysninger | Lyder Christian Sagen (født 13. mars 1777 i Bergen, død 16. juni 1850) var en norsk skolemann og dikter, kjent for sitt lange virke som lærer i Bergen. … Lyder var i sin første ungdom krambodgutt, men i 15-årsalderen ønsket han å lese til artium. Han måtte imidlertid ta igjen det tapte, og ble elev ved Bergens Kathedralskole først 17 år gammel. På skolen var hans beste venner de senere prestene Niels Dahl og Johan Ernst Welhaven, far til J. S. Welhaven. I 1797 reiste de alle tre til København for å studere ved universitetet. … Etter å ha tatt filologisk eksamen, var han i nesten fem år lærer ved Christianis Institut, en av de bedre skolene i København. Han ønsket imidlertid å vende hjem til Bergen, og i slutten av 1805 ble han utnevnt til adjunkt ved Bergens Kathedralskole. Tilsammen var han knyttet til denne skolen i 43 år, fra 1814 som overlærer. I det meste av denne tiden hadde han morsmålet som undervisningsfag, og som lærer i dette faget vant han en enestående berømmelse, og øvet stor innflytelse på sine elever. Ved undervisningen la han liten vekt på formidling av kunnskaper, men forsøkte hovedsakelig å vekke evnen til selvstendig tenkning. Dette i tråd med opplysningstidens nye idealer. I hans tid som rektor på Katedralskolen fikk han også opphevet forbudet mot å snakke annet enn latin på skolen. Blant hans elever var menn som P. A. Jensen, Johan Sebastian Welhaven, Frederik Stang, Niels Hertzberg, Lorentz Dietrichson og Jonas Lie. Ved siden av lærergjerningen, var Sagen medvirkende i omtrent alle foretagender som ble satt i gang innenfor skolevesenet, kunsten og litteraturen i Bergen. Det var hovedsakelig hans verk at det ble opprettet en realskole i 1806, og i 30 år var han lærer også ved denne skolen. Han deltok dessuten i opprettelsen av en tegneskole, av Bergens Musæum og Bergens Kunstforening. Sammen med Herman Foss utga han i 1824 en Bergens beskrivelse, og i 1837 et utvalg av Claus Fastings skrifter med en utførlig biografi som innledning. Allerede i 1808 hadde han utgitt den første lærebok i morsmålet som kom ut i Norge. Både denne og hans Dansk Stilebog (1811) fikk stor utbredelse. Wikipedia 16.03.2021
|
| Emner | Bergensiana
Trykt i fraktur (gotisk). Jonas Rein (født 30. januar 1760 i Øksendal på Nordmøre, død 21. november 1821 i Bergen[3]) var en norsk prest, forfatter og eidsvollsmann. … Rein var medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Der var han 3. representant fra «Bergen Byes Deputerede», og hørte til de fremste i Selvstendighetspartiet.[6][7] Han var en av forsamlingens store talere, og talen 13. mai om Eidsvollsgarantien imponerte selv motstanderne. Han var også forfatter og medredaktør av Den Norske tilskuer fra 1817 til 1821.[8] Etter Johan Nordahl Bruns død i 1816 innstilte regjeringen ham som ny biskop etter Brun, men kongen valgte å gi embedet til Claus Pavels.[3] På en yttervegg på Nykirken i Bergen finnes en minneplate som blir bekranset hver 17. mai av sjefen i Nordnæs Bataillon. I 1882 ble en gate på Nygård i Bergen oppkalt etter ham. Jonas Reins gate i Oslo og Reins gate i Kongsberg er også oppkalt etter ham.[9] Det finnes også en Jonas Reins gate i Kristiansund. Wikipedia 16.03.2021 |
| Sjanger |