| Annen tittel
| |
|---|
| |
|---|
| Utgitt
| København : Trykt og forlagt af Directeur P. W. Høpffner , 1787
|
|---|
| Omfang
| 732 s. : Snitt og vignetter
|
|---|
| Opplysninger
| Peder Syv ble født i landsbyen Syv ved Roskilde og tok senere navn etter fødebyen.[3] Circa 1663 flyttes han som rektor til Nestved lantinskole.[3] Han var ikke lenge i rektorstillingen før han ble kallet til sogneprest ved Helsted meninghet i Stevns herred allerede palmesøndag i 1664.[3] Han er blitt karakterisert som «Den danske Sprogforsknings Fader». I Norge er Peder Syv best kjent for Kjempeviseboka som han gav ut i 1695. Dette var en nyutgave av Anders Sørensen Vedels Hundreviseboka. Peder Syv la til hundre nye viser og Kjempeviseboka er derfor også blitt kjent som Tohundreviseboka. De fleste visene har han hentet fra gamle visehåndskrifter eller fra muntlig tradisjon. Noe stoff er også nydiktet på 1600-tallet. Kjempeviseboka ble straks populær, ikke bare i Danmark, men også i Norge og på Færøyene. Norske visehåndskrifter fra 1700-tallet og første delen av 1800-tallet inneholder ofte lange sekvenser med viser skrevet av fra Kjempeviseboka. Han utgav ellers den første danske grammatikkboka, Den danske Sprogkunst fra 1685, og en samling danske og norske ordspråk i to bind, Almindelige Danske Ordsprog utgitt i 1682 og 1688. Peder Syv, med Kjempeviseboka, Peder Claussøn (1545–1614), med oversettelsen av Heimskringla og Petter Dass (1646–1707), med Bibelsk visebok regnes som de tre viktigste personene for folkelesinga i Norge. I Setesdal gikk disse tre skribentene under navnet «Dei tri Perane» ifølge Johannes Skard. Wikipedia 27.01.2021
|
|---|
| Emner
| Folkedikting
I følge Approbation ved Johannes Jensen Bircherod, 1695, samlet av Peder Syv. Foran tittelsiden: Stikk : "200 Viser om Konger Kemper oc Andre". Inneholder noe latin og gresk)Trykt i fraktur (gotisk). Eierhåndskrift: Jacob Rosmer?
|
|---|
| Sjanger
| |
|---|
