Anakreontos Thiou Mele. Anacreontis Teii carmina. : Plurimis quibus hactenus scatebant mendis purgavit, turbata Metra restituit, Notasque cum Nova Interpretatione Literali adjecit Willielmus Baxter. Subjiciuntur etiam duo Vetustissimæ Poetriæ Sapphus … Una cum Correctione Isaaci Vossii et Theocriti Anacreonticum in Mortuum Adonin.
Anakreon
Bok · Flerspråklig · 1695 · Dikt gresk
gresk, klassisk
| Annen tittel | |
|---|---|
| Utgitt | London : Apud Gualt. Kettilby , 1695
|
| Omfang | 131 s.
|
| Opplysninger | Anakreon (gresk: Ἀνακρέων) (født ca. 582 f.Kr., ca. 485 f.Kr.)[1] var en gresk lyrisk poet, kjent for sine drikkesanger og hymner. Senere grekere i hellenistiske Alexandria inkluderte ham i den kanonske liste av ni lyriske poeter. Hans poesi i det frivole hoffet til Polykrates er preget av erotiske og dionysiske viser, om kjærlighet og vin. … Anakreon skrev all sin poesi i den antikke joniske dialekten. Som all tidlig lyrisk poesi var den komponert for å bli sunget eller resitert til akkompagnement av musikk, vanligvis lyren. Anakreons vers var hovedsakelig i monodi, som betyr at de ble framført av en enkeltstemme framfor et kor. Wikipedia 18.01.2021 Sapfo (attisk gresk Σαπφώ Sapphô, aiolisk gresk Ψάπφω Psápfο) var en kvinnelig oldtidsgresk lyriker, lovpriset i sin samtid og kjent for ettertiden gjennom dikt tilegnet andre kvinner. Hun levde i Mytilene på Lesbos, en gresk øy som ligger like ved dagens Tyrkia. Sapfo var sannsynligvis født på Eressos, vest på den samme øya. Hennes fødsel var en gang mellom 630 f.Kr. og 612 f.Kr., og det er sagt at hun døde en gang rundt 570 f.Kr. Det meste av hennes poesi, som var godt kjent og dypt beundret i antikken, har gått tapt, men hennes store omdømme er uendret. … Ut fra Sapfos dikt er det i dag vanlig å betrakte henne som lesbisk, det vil si at hun hadde flere kvinnelige kjærester. Det moderne begrepet lesbisk oppsto ved at Sapfo kom fra øya Lesbos, og hun ble i sin tid omtalt med referanse til geografi som «Den lesbiske dikteren». Hun har også inspirert til det mindre brukte uttrykket «sapfisk kjærlighet», som betyr det samme. … Antikke kilder slår fast at Sapfo skrev ni bind med poesi, men kun en prosentandel av hennes verk har overlevd. Papyrusfragmenter, som de som ble gjenfunnet i de gamle søppeldyngene i Oxyrhynchus er en viktig kilde og har brakte mange nye om enn ufullstendige vers tilbake til lyset.[8] Et betydningsfullt fragment er bevart på et potteskår. Resten som vi kjenner til er bevart fra sitat fra oldtidsforfattere, ofte benyttet for å illustrere grammatikk, vokabular eller vers. Det er et enkeltstående og komplett dikt, det såkalte fragment 1, eller mer kjent som «Hymne til Afrodite». … Diktene finnes utgitt i ulike filologiske utgaver. Kjent er den engelske samlingen Lyra Graeca (Loeb Classical Library) med gresk og engelsk tekst. En utførlig svensk utgave med innledning og oversettelse av Vasilis Papageorgiou og Magnus William-Olsson (Ordfront, 2006): Sapfo: Dikter och fragment; tidigere har hun også blitt oversatt av blant andre Vilhelm Ekelund, Emil Zilliacus og Jesper Svenbro. Den nyeste norske gjendiktingen av Sapfo ble gjort av Svein Jarvoll i 2003. Wikipedia 18.01.2021
|
| Emner | Gresk litteratur
Gresk tekst, oversettelse og kommentarer på latin. William Baxter 1650-1723 His first publication was an advanced Latin grammar, called De Analogia, sive arte Linguae Latinae Commentariolus ... in usum provectioris adolescentiae, 1679.[1]... He made his most significant mark by his Anacreon, published in 1695, and which included two odes by Sappho. Wikipedia 19.01.2021 "Una cum Correctione Isaaci Vossii": Isaak Vossius, sometimes anglicised Isaac Voss (1618 in Leiden – 21 February 1689 in Windsor, Berkshire) was a Dutch scholar and manuscript collector. … He was the son of the humanist Gerhard Johann Vossius. Isaak formed what was accounted the best private library in the world (Massil 2003). He had a contemporary reputation for eccentricity, refusing the sacrament on his deathbed, it was reported, until reminded that to do so would reflect unfavorably on the canons of St George's Chapel, Windsor Castle, to which chapter he belonged. He was raised in the atmosphere of a scholarly household, familiar with Greek, ancient geography, and Arabic from an early age. In 1641, he undertook a European tour, in which he visited England, France and Italy (notably Florence), making the acquaintance of scholars of the elder generation such as James Ussher and Hugo Grotius and beginning his lifelong collecting of manuscripts and books before he returned to Amsterdam in 1644 to take up a position as city librarian. In 1648, he went to Sweden, summoned by Queen Christina to take up a position as her court librarian, and was accompanied by Cornelius Tollius as his amanuensis. There he enriched the library that had been founded by Gustavus Adolphus, partly as booty of war from the library of Prague, with judicious purchases, but incurred the enmity of the French philologist Claudius Salmasius. At the death of his father in 1650, he returned briefly to Amsterdam to oversee the shipping of his father's library to Stockholm. He determined to leave Sweden in 1654, and after Christina abdicated upon her conversion to Catholicism, he followed her to Brussels, where he took his leave of her. The impecunious queen paid her former librarian's outstanding back pay in books, among which was the Codex Argenteus.[1] In 1664 Vossius was elected a Fellow of the Royal Society in London.[2] After his brilliant, though at times controversial, career of scholarship in Sweden, Vossius went to England in 1670, received a degree in civil law from Oxford, and became residentiary canon at Windsor in 1673, a post he held until 1688, shortly before his death. In the later stage of his life, his interests turned to mathematics and natural history. After his death, his heirs sold his library of books and manuscripts to the University of Leiden. Wikipedia 19.01.2021 |
| Sjanger |