Prærien : Paa norsk ved Per Wendelbo
James Fenimore Cooper
Bok · Norsk · 1914 · Roman
| Annen tittel | |
|---|---|
| Medvirkende | Wendelbo, Per (oversetter)
|
| Utgitt | Kristiania : H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) , 1914
|
| Omfang | 265 s. : Tegninger
|
| Opplysninger | James Fenimore Cooper (født 15. september 1789, død 14. september 1851) var en produktiv og populær amerikansk forfatter på begynnelsen av 1800-tallet. Han huskes primært som en romanforfatter som skrev en lang rekke sjøfortellinger og den historiske romantrilogien Lærstrømpe, som omhandlet nybyggeren Natty Bumppo. Blant hans mest kjente verker er romanen Den siste mohikaner, som av mange blir ansett som hans største bragd. Wikipedia 26.05.2020 Cooper er særlig kjent for bøkene om Natty Bumppo eller Lærstrømpe: The Deerslayer (1841), der vi møter Natty under navnet Hjortedreper og hans venn, indianeren Chingachgook, som ganske unge menn; The Last of the Mohicans (1826), der Chingachgooks sønn, Uncas, omkommer og Natty opptrer som Haukøye; The Pathfinder (1840), som foregår på Ontariosjøen, der Stifinneren så vidt unngår ekteskapets bånd; The Pioneers (1823), der den en gang stolte Chingachgook er blitt et offer for den hvite manns brennevin, mens den aldrende Lærstrømpe innser at sivilisasjonen har gjort hans livsform umulig og drar vestover til ødemarkene på den andre siden av Missouri-elven, der han dør i The Prairie (1827). SNL
|
| Emner | Indianerbøker
Per Wendelbo var redaktør av bladet Norske Gutter som var med å skrive mange historier/reportasjer om speiding i årene rundt speidingens stiftelse i Norge.• … Per Wendelbo var cand. jur. i 1889. Han var utenriksredaktør i Morgenbladet 1900-1918. Fra 1918-1937 var han direktør og sjefredaktør i Norsk Telegrambyrå. Han var også formann i Norsk Presseforbund fra 1916-19 og igjen 1921-23.[3] • I 1902 hadde han et studieopphold i London.[4] • Han skrev flere guttebøker - under pseudonymet "Rappen Snare". Det er "Haukpatruljen" fra 1911 og Ørnepatruljen fra 1910 som nok er mest kjent. • I 1912 oversetter han "Coopers indianerfortellinger" og får kritikk i Aftenposten for at språket er for muntlig og uten forpliktelse på gjeldende rettskrivingsregler. [5] Men i samme avis året etter får han uforbeholden skryt og ord om at noen bedre mann til oversettelsesarbeidet kunne Aschehoug forlag ikke finne. Wikipedia 19.01.2021 |
| Sjanger |