Anacreontis quae feruntur, carmina, Sapphus et Erinnae fragmenta. : Textum passim refinxit brevique annotatione illustravit Ern. Anton. Moebius
Anakreon
Bok · Flerspråklig · 1826 · Dikt gresk
gresk, klassisk
| Annen tittel | |
|---|---|
| Utgitt | Gotha + Erfurt : Sumtibus Guil. Hennings , 1826
|
| Omfang | XXX+126 s.
|
| Opplysninger | Anakreon (gresk: Ἀνακρέων) (født ca. 582 f.Kr., ca. 485 f.Kr.)[1] var en gresk lyrisk poet, kjent for sine drikkesanger og hymner. Senere grekere i hellenistiske Alexandria inkluderte ham i den kanonske liste av ni lyriske poeter. Hans poesi i det frivole hoffet til Polykrates er preget av erotiske og dionysiske viser, om kjærlighet og vin. … Anakreon skrev all sin poesi i den antikke joniske dialekten. Som all tidlig lyrisk poesi var den komponert for å bli sunget eller resitert til akkompagnement av musikk, vanligvis lyren. Anakreons vers var hovedsakelig i monodi, som betyr at de ble framført av en enkeltstemme framfor et kor. Wikipedia 18.01.2021 Sapfo (attisk gresk Σαπφώ Sapphô, aiolisk gresk Ψάπφω Psápfο) var en kvinnelig oldtidsgresk lyriker, lovpriset i sin samtid og kjent for ettertiden gjennom dikt tilegnet andre kvinner. Hun levde i Mytilene på Lesbos, en gresk øy som ligger like ved dagens Tyrkia. Sapfo var sannsynligvis født på Eressos, vest på den samme øya. Hennes fødsel var en gang mellom 630 f.Kr. og 612 f.Kr., og det er sagt at hun døde en gang rundt 570 f.Kr. Det meste av hennes poesi, som var godt kjent og dypt beundret i antikken, har gått tapt, men hennes store omdømme er uendret. … Ut fra Sapfos dikt er det i dag vanlig å betrakte henne som lesbisk, det vil si at hun hadde flere kvinnelige kjærester. Det moderne begrepet lesbisk oppsto ved at Sapfo kom fra øya Lesbos, og hun ble i sin tid omtalt med referanse til geografi som «Den lesbiske dikteren». Hun har også inspirert til det mindre brukte uttrykket «sapfisk kjærlighet», som betyr det samme. … Antikke kilder slår fast at Sapfo skrev ni bind med poesi, men kun en prosentandel av hennes verk har overlevd. Papyrusfragmenter, som de som ble gjenfunnet i de gamle søppeldyngene i Oxyrhynchus er en viktig kilde og har brakte mange nye om enn ufullstendige vers tilbake til lyset.[8] Et betydningsfullt fragment er bevart på et potteskår. Resten som vi kjenner til er bevart fra sitat fra oldtidsforfattere, ofte benyttet for å illustrere grammatikk, vokabular eller vers. Det er et enkeltstående og komplett dikt, det såkalte fragment 1, eller mer kjent som «Hymne til Afrodite». … Diktene finnes utgitt i ulike filologiske utgaver. Kjent er den engelske samlingen Lyra Graeca (Loeb Classical Library) med gresk og engelsk tekst. En utførlig svensk utgave med innledning og oversettelse av Vasilis Papageorgiou og Magnus William-Olsson (Ordfront, 2006): Sapfo: Dikter och fragment; tidigere har hun også blitt oversatt av blant andre Vilhelm Ekelund, Emil Zilliacus og Jesper Svenbro. Den nyeste norske gjendiktingen av Sapfo ble gjort av Svein Jarvoll i 2003. Wikipedia 18.01.2021 Erinna var en gresk dikter. Hun hadde stort ry i antikken, men bare små bruddstykker av hennes dikt er bevart, for en del gjennom papyrusfunn. Levde på slutten av 300-tallet fvt. SNL
|
| Emner | Gresk litteratur
Tekst på gresk, kommentarer på latin; Bibliotheca Graeca utgitt av Christian Friedrich Wilhelm Jacobs (October 6, 1764 – March 30, 1847) a German classical scholar, was born at Gotha. After studying philology and theology at Jena and Göttingen, in 1785, Friedrich Jacobs (as he is known), became a teacher in the gymnasium of his native town, and in 1802 was appointed to an office in the public library. In 1807 he became classical tutor in the lyceum of Munich, but, disgusted at the attacks made upon him by the old Bavarian Catholic party, who resented the introduction of north German teachers, he returned to Gotha in 1810 to take charge of the library and the numismatic cabinet. He remained in Gotha till his death on 30 March 1847. Jacobs was an extremely successful teacher; he took great interest in the affairs of his country, and was a publicist of no mean order. But his great work was a huge critical commentary to the Greek Anthology in 13 volumes (1798–1814), followed by the first modern edition based on the Codex Palatinus (1814–1817). He published also notes on Stobaeus, Euripides, Athenaeus and the Iliaca of John Tzetzes; translations of Aelian (History of Animals); many of the Greek romances (Philostratus); poetical versions of much of the Greek Anthology; miscellaneous essays on classical subjects; and some very successful school books. His translation of the political speeches of Demosthenes was undertaken with the express purpose of rousing his country against Napoleon, whom he regarded as a second Philip of Macedon. Wikipedia 18.01.2021 Valentin Christian Friedrich Rost (* 16. Oktober 1790 in Friedrichroda; † 6. August 1862 in Gotha) war ein deutscher klassischer Philologe und Lexikograf. Seine bedeutendste Leistung ist die Neubearbeitung des Handwörterbuchs der griechischen Sprache von Franz Passow (1841–1857). Valentin Rost wuchs in Friedrichroda auf. Trotz seiner einfachen Herkunft konnte er ab 1802 das Gymnasium Illustre in Gotha besuchen und ab 1810 an der Universität Jena klassische Philologie und Theologie studieren. Nach dem Studium arbeitete er zunächst als Hauslehrer, dann ab 1814 als Collaborator am Gothaer Gymnasium. Da er vor allem Griechisch unterrichtete, beschäftigte er sich neben dem Unterricht intensiv mit der griechischen Grammatik und Lexikografie. 1816 erschien seine Griechische Grammatik, die nach zahlreichen Neuauflagen zuletzt 1856 erschien (als Neubearbeitung nach den Erkenntnissen der Vergleichenden Sprachwissenschaft). Auch ein deutsch-griechisches Wörterbuch brachte er heraus (1818), außerdem eine Neubearbeitung des Homer- und Pindar-Lexikons von Christian Tobias Damm (1699–1778). 1840 begann Rost mit der Veröffentlichung eines eigenen griechisch-deutschen Wörterbuches unter dem Titel Vollständiges Lexikon der classischen Gräcität. Er brach das Projekt jedoch zugunsten einer Neubearbeitung des Handwörterbuchs der griechischen Sprache von Franz Passow ab. Die neue (fünfte) Auflage, betreut von Rost, Johann Friedrich Palm, Otto Kreussler, Karl Keil, Gustav Eduard Benseler und Ferdinand Peter, erschien von 1841 bis 1857. In demselben Zeitraum war Rost Direktor des Gothaer Gymnasium Illustre. 1859 trat der mit dem Titel eines Geheimen Oberschulraths geehrte Rost in den Ruhestand. Wikipedia 18.01.2021 |
| Sjanger |