| Annen tittel
| |
|---|
| Medvirkende
| |
|---|
| |
|---|
| Utgitt
| Leipzig : Verlag von Wilhelm Engelmann , 1852-53
|
|---|
| Omfang
| Bd. 5: 216+276+116 s. Bd. 6: 170+158+187+144 s.
|
|---|
| Utgave
| |
|---|
| Opplysninger
| Evripides eller Euripides (gresk: Εὐριπίδης – Eurīpídēs; født ca. 485, død ca. 406 f.Kr.) var den siste av de tre store tragediedikterne i antikkens Hellas, etter Aiskhylos og Sofokles. En del av de lærde i antikken tilskrev ham nittifem skuespill, men i henhold til bysantinske Suda var det ikke mer enn nittito, hvilket fortsatt er meget produktivt. Av disse har atten eller nitten blitt bevart mer eller mindre i fullstendig utgave.[1] Det er også en del fragmenter av andre skuespill etter ham, noen av dem vesentlige. Flere av hans skuespill har blitt bevart i fullstendig utgave enn de til Aiskhylos og Sofokles til sammen, delvis av tilfeldighet og delvis grunnet at hans popularitet vokste mens de andre minsket.[2][3] Evripides ble i hellenistisk tid en hjørnestein i den antikke litterære utdannelse, sammen med Homer, Demosthenes og Menandros.[4] Wikipedia 11.11.2020
|
|---|
| Emner
| |
|---|
| Sjanger
| |
|---|
