Aeschyli tragoediae : ad exemplar Glasguense accurate expressae. Nova editio stereotypa iteratis curis expolita
Aiskhylos
Bok · Gresk, klassisk · 1829 · Tragedier
gresk, klassisk
| Annen tittel | |
|---|---|
| Utgitt | Leipzig : Sumtibus et typis Car. Tauchnitii , 1829
|
| Omfang | 320 s.
|
| Utgave | Nova editio stereotypa
|
| Opplysninger | Aiskhylos (gresk: Αἰσχύλος; også skrevet Aiskylos, Aischylos, Aeschylus) (født 525 eller 524 f.Kr., død ca. 456 eller 455 f.Kr.) var en dramatiker fra det antikkens Hellas, sammen med Evripides og Sofokles en av de tre store greske tragikerne. Han er ofte beskrevet som «tragediens far»: [1][2] vår kunnskap om sjangeren begynner med hans verker [3] og vår forståelse av tidligere tragedier er hovedsakelig basert på det som kan sluttes fra hans bevarte skuespill.[4] I henhold til Aristoteles utvidet han antallet figurer i sine dramaer fra en til to for å gjøre det mulig å vise konflikter blant dem og gi dialogen større plass. Tidligere hadde drama bestått av en figur og et kor.[5] …. Aiskhylos deltok i mange av disse konkurransene, og en rekke antikke kilder har tilskrevet et antall på mellom 70 og 90 skuespill til ham.[1][27] Kun syv tragedier har blitt bevart intakt: Perserne, De syv mot Theben, De bønnfallende, trilogien kjent som Orestien besto av tre tragedier Agamemnon, Sonofferet og Eumenidene, sammen med Promethevs i lenker (skjønt her er forfatterskapet omdiskutert). Med unntak av det siste skuespillet — hvor suksessen er usikker — er alle av Aiskhylos' bevarte tragedier kjent for å ha vunnet førstepriser ved urbane Dionysia. Wikipedia 13.10.2020
|
| Emner | Gresk litteratur(klassisk)
Inneholder: Promethevs i lenker, De syv mot Theben, Perserne, Agamemnon, Sonofferet, Eumenidene, De bønnfallende |
| Sjanger |