En dødssyk fotograf sitter alene i sin leilighet i en av Stockholms nedslitte drabantbyer og minnes sitt liv. Han gjenopplever barndommen og den spesielle kjærligheten han og den døve lillebroren delte gjennom deres eget, hemmelige tegnspråk. Han tenker tilbake på foreldrene som aldri ville se virkeligheten i øynene, på suksessen han fikk som reklamefotograf, men som ikke avspeilet seg i resten av hans tilværelse. I denne siste fasen av sitt liv blir han også en tilskuer til skjebnene rundt seg - rotløse tenåringer og narkomane, barn på bunnen av dagens storbysamfunn. Ungdommenes historie flettes inn i fotografens, fortid veves sammen med nåtid. Romanen er en sterk, gripende og vakker bok om kampen for å bevare selvrespekt, omsorg og nærhet.