| Medvirkende
| |
|---|
| |
|---|
| Utgitt
| Leipzig : Verlag von Wilhelm Engelmann , 1848-1850
|
|---|
| Omfang
| 1., 2.,3. bind i en bok; 7.,8., 9. bind i en bok; 10., 11., 12. bind i en bok XVIII+162, XVII+158,XVII+190; 212+182+255; 189+187+264 s.
|
|---|
| Opplysninger
| Evripides eller Euripides (gresk: Εὐριπίδης – Eurīpídēs; født ca. 485, død ca. 406 f.Kr.) var den siste av de tre store tragediedikterne i antikkens Hellas, etter Aiskhylos og Sofokles. En del av de lærde i antikken tilskrev ham nittifem skuespill, men i henhold til bysantinske Suda var det ikke mer enn nittito, hvilket fortsatt er meget produktivt. Av disse har atten eller nitten blitt bevart mer eller mindre i fullstendig utgave.[1] Det er også en del fragmenter av andre skuespill etter ham, noen av dem vesentlige. Flere av hans skuespill har blitt bevart i fullstendig utgave enn de til Aiskhylos og Sofokles til sammen, delvis av tilfeldighet og delvis grunnet at hans popularitet vokste mens de andre minsket.[2][3] Evripides ble i hellenistisk tid en hjørnestein i den antikke litterære utdannelse, sammen med Homer, Demosthenes og Menandros.[4] Wikipedia 11.11.2020
|
|---|
| Emner
| Gresk litteratur
Gresk, med oversettelse og kommentarer på tysk Trykt i fraktur (gotisk)
|
|---|
| Sjanger
| |
|---|
