| Annen tittel
| |
|---|
| |
|---|
| Utgitt
| Gotha + Erfurt : Sumptibus Guil. Hennings , 1829
|
|---|
| Omfang
| |
|---|
| Utgave
| Bibliotheca Graeca, A. Vol. XI, vol. I, sect. I-III
|
|---|
| Opplysninger
| Evripides eller Euripides (gresk: Εὐριπίδης – Eurīpídēs; født ca. 485, død ca. 406 f.Kr.) var den siste av de tre store tragediedikterne i antikkens Hellas, etter Aiskhylos og Sofokles. En del av de lærde i antikken tilskrev ham nittifem skuespill, men i henhold til bysantinske Suda var det ikke mer enn nittito, hvilket fortsatt er meget produktivt. Av disse har atten eller nitten blitt bevart mer eller mindre i fullstendig utgave.[1] Det er også en del fragmenter av andre skuespill etter ham, noen av dem vesentlige. Flere av hans skuespill har blitt bevart i fullstendig utgave enn de til Aiskhylos og Sofokles til sammen, delvis av tilfeldighet og delvis grunnet at hans popularitet vokste mens de andre minsket.[2][3] Evripides ble i hellenistisk tid en hjørnestein i den antikke litterære utdannelse, sammen med Homer, Demosthenes og Menandros.[4] Wikipedia 11.11.2020
|
|---|
| Emner
| Gresk litteratur
Gresk, kommentarer på latin. Inneholder tragediene Medea, Hekabe og Andromache. Bøkene i denne serien er merket "Tilhører Bergens lærde Skole"
|
|---|
| Sjanger
| |
|---|
