| |
|---|
| Utgitt
| København : C. A. Reitzels Forlag , 1852-1859
|
|---|
| Omfang
| |
|---|
| Utgave
| |
|---|
| Opplysninger
| Johannes Carsten Hauch (født 12. mai 1790 i Fredrikshald, død 4. mars 1872) var en dansk dikter og romanforfatter. Hauch hørte til den første generasjon i det romantiske gjennombrudd i Danmark. ... Visstnok skrev han sine første dikt allerede i 1814, men han tvilte på sitt talent og ga opp dikterkarrieren en stund for naturstudier. Først under en alvorlig sykdom og dyp krise i Napoli i 1825 tok han opp diktningen igjen. Hele hans forfatterskap er gjennomsyret av den naturfilosofiske idealismen som den norske geologen og filosofen Henrik Steffens brakte til Danmark i 1802, av romantikkens genioppfatning og av den tidlige romantikkens dannelsesidealer. I overensstemmelse med sin generasjon anså han dramaet i dets forskjellige avskygninger som diktningens høyeste form og hans tidligste verker er alle på en eller annen måte dramatiske: Hamadryaden, som var det første han skrev under sykdommen, er et romantisk eventyrspill, Bajazet, Tiberius og Gregorius den Syvende, som ble til i Roma i 1826, er mere direkte skrevet for scenen. Etter hjemkomsten fortsatte han med å skrive for teateret i mange forskjellige sjangre. (Wikipedia)
|
|---|
| Emner
| |
|---|
