Norsk Grammatik : Omarbeidet Udgave af "Det norske Folkesprogs Grammatik"
Ivar Aasen
Bok · Norsk · 1864 · Grammatikk
| Annen tittel | |
|---|---|
| Utgitt | Christiania : P. T. Mallings Forlagsboghandel , 1864
|
| Omfang | XVIII + 399 s.
|
| Utgave | Omarbeidet Udgave af "Det norske Folkesprogs Grammatik"
|
| Opplysninger | Ivar Andreas Aasen var ein norsk språkforskar og diktar. Han samla inn og systematiserte dialektar og skapte det han kalla landsmålet, og la såleis grunnlaget for det moderne nynorske skriftspråket. Han har blitt karakterisert som ein av dei største norske språkforskarane og er grunnleggjaren av norsk dialektologi. … Aasen var oppteken av at det nye skriftspråket skulle leve. Han tok landsmålet i bruk som skjønnlitterær forfattar, først og fremst som lyrikar. Diktet Nordmannen (Millom bakkar og berg), er framleis eit av dei mest kjente dikta i Noregs litteraturhistorie. Dei gamle fjell i syningom er eit anna høgdepunkt i diktinga hans. SNL Ordspråka hadde Ivar Aasen samla på ferdene sine rundt om i landet. Norske Ordsprog er det største folkeminnearbeidet Aasen gav ut. Med Norske Ordsprog ville Aasen dra fram visdomen i folkedjupet for å auka vørdnaden for allmugen. Boka held eit høgt fagleg nivå, og ho har vore ei populært oppslagsverk både for amatørar og folkeminnegranskarar. Ordtaka er i 1881-utgåva sorterte etter nøkkelord, frå A: («Den som segjer A, fær og segja B») til Øyra «Ein lyt stundom spyrka Øyrom meir enn Augom» - med det ordtaket forstår Aasen at ein ofte må akte meir på kva kjende folk seier, enn det ein umiddelbart kan sjå. Vidare er det ein bolk med ordtak om årstider og dagar, før boka held fram med munnhell eller talemåtar. Ordtaka er gjevne att på landsmål, men forklaringane og fortalen er skrivne på dansk. Wikipedia 09.11.2021 Norsk Grammatik, skrevet av Ivar Aasen, er ei bok om norsk grammatikk som ble utgitt i 1864. Boka er en omarbeida utgave av Det norske Folkesprogs Grammatik som kom ut i 1848. Aasen hadde nå fått større innsikt i grammatisk teori. Det viktigste var likevel at 1864-utgaven av Norsk Grammatik er en normativ grammatikk for et nytt skriftmål, ikke som 1848-utgaven en deskriptiv (beskrivende) grammatikk for talemålet. Aasen mente at norske bygdemål sett under ett inneholdt et sjølstendig språk. Formålet med grammatikken var å framstille grunnreglene i dette norske språket slik det ble talt da boka ble skrevet. Aasen satte her opp det endelige framlegget sitt til normal for det nye landsmålet. Grammatikken har fem avdelinger: • Lydlæra, ei forklaring over lydforrådet og uttalen. • Ordformene, de grunnformene og endelsene som gjør at vi kan skille orda fra hverandre. • Bøyingsformene, det vil si de grammatiske formene orda får. • Orddanninga, som systemet ord blir danna etter. • Setningslæra, om hvordan orda blir satt sammen til setninger. I to tilleggskapitler går han gjennom bygdemåla og landsspråket. Aasen mente at den skriftlige formen av landsspråket burde være den fuldkomneste, reneste og værdigste Form av Folkets Tale. Boka framstilte det norske folkespråket, men den var skrevet på dansk. Wikipedia 06.12.2022. - Norsk Grammatik, skrevet av Ivar Aasen, er ei bok om norsk grammatikk som ble utgitt i 1864. Boka er en omarbeida utgave av Det norske Folkesprogs Grammatik som kom ut i 1848. Aasen hadde nå fått større innsikt i grammatisk teori. Det viktigste var likevel at 1864-utgaven av Norsk Grammatik er en normativ grammatikk for et nytt skriftmål, ikke som 1848-utgaven en deskriptiv (beskrivende) grammatikk for talemålet. Aasen mente at norske bygdemål sett under ett inneholdt et sjølstendig språk. Formålet med grammatikken var å framstille grunnreglene i dette norske språket slik det ble talt da boka ble skrevet. Aasen satte her opp det endelige framlegget sitt til normal for det nye landsmålet. Grammatikken har fem avdelinger: • Lydlæra, ei forklaring over lydforrådet og uttalen. • Ordformene, de grunnformene og endelsene som gjør at vi kan skille orda fra hverandre. • Bøyingsformene, det vil si de grammatiske formene orda får. • Orddanninga, som systemet ord blir danna etter. • Setningslæra, om hvordan orda blir satt sammen til setninger. I to tilleggskapitler går han gjennom bygdemåla og landsspråket. Aasen mente at den skriftlige formen av landsspråket burde være den fuldkomneste, reneste og værdigste Form av Folkets Tale. Boka framstilte det norske folkespråket, men den var skrevet på dansk. Wikipedia 06.12.2022
|
| Emner | |
| Sjanger |