Dansk-norskens lydhistorie. Med særligt hensyn paa orddannelse og bøining - af Alf Torp og Hjalmar Falk
Alf Torp
Bok · Norsk · 1898
| Annen tittel | |
|---|---|
| Medvirkende | Falk, Hjalmar Sejersted (medforfatter)
|
| Utgitt | Kristiania : H. Aschehoug & Cos Forlag , 1898
|
| Omfang | XVI + 276 s.
|
| Opplysninger | Hjalmar Sejersted Falk (født 2. april 1859 i Vang på Hedmarken, død 2. november 1928) var en norsk språkforsker. Han ble student 1876 og tok den språklig-historiske lærereksamen 1882. Deretter var han i flere år lærer i Kristiania, men fortsatte ved siden av sine vitenskapelige studier, særlig av germanske språk og nordisk mytologi, til dels under stipendopphold i Tyskland og England. I 1888 tok han den filosofiske doktorgrad på avhandlingen «Om nomina agentis i det oldnorske Sprog», ble 1890 universitetsstipendiat, mottok H.K.H. Kronprinsens gullmedalje i 1885 og ble dosent. I 1897 ble han professor i germansk filologi ved Universitetet i Kristiania. Som universitetslærer, særlig som lærer i tysk, arbeidet han for en mer praktisk og moderne språkundervisning. Han offentliggjorde en rekke arbeider av språkvitenskapelig, filologisk og kulturhistorisk art, for det meste i «Nordisk Arkiv for Filologi» og i skrifter utgitt ved Videnskabsselskabet i Kristiania. Sammen med Alf Torp utga han Etymologisk Ordbog over det norske og det danske Sprog (1901–06). Han var leder i komitéen som utarbeidet 1917-rettskrivningen. Wikipedia 16.11.2021 Alf Torp (født 27. september 1853 i Stryn, død 26. september 1916 i Kristiania) var en norsk filolog og forfatter. Han er mest kjent for sitt arbeid med indoeuropeiske språk og nordisk språkhistorie, og tolkning av antikke språk. Alf Torp ble student i 1871, cand. philol. i 1877, professor i sanskrit og sammenlignende språkvitenskap i 1894. Han var elev av Sophus Bugge og under et opphold i Leipzig 1878–80 av Georg Curtius og Ernst Windisch. I 1881 fikk han doktorgraden ved universitetet i Leipzig med avhandlingen Die Flexion des Pali in ihrem Verhältnis zum Sanskrit. Fra begynnelsen av 1890-tallet slo Torp i sin forskning inn på nye baner. Under påvirking av Bugge tok han energisk fatt på løsningen av de mange vanskelige problemene som knyttet seg til tolkningen av de bevarte restene av forskjellige italiske og lilleasiatiske språk: messapisk, venetisk, frygisk og lykisk. Han deltok således ved orientalistkongressen i Roma i 1899.[2] Blant mange publiserte verk av Torp kan nevnes Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog fra 1903–06, utgitt sammen med Hjalmar Falk (1859-1928). Sammen med hans Nynorsk etymologisk ordbok var dette den eneste norske etymologiske ordboken utgitt inntil 2000, da Våre arveord – etymologisk ordbok ble utgitt av Harald Bjorvand og Fredrik Otto Lindeman.[ Wikipedia 16.11.2021 Hjalmar Sejersted Falk (født 2. april 1859 i Vang på Hedmarken, død 2. november 1928) var en norsk språkforsker. Han ble student 1876 og tok den språklig-historiske lærereksamen 1882. Deretter var han i flere år lærer i Kristiania, men fortsatte ved siden av sine vitenskapelige studier, særlig av germanske språk og nordisk mytologi, til dels under stipendopphold i Tyskland og England. I 1888 tok han den filosofiske doktorgrad på avhandlingen «Om nomina agentis i det oldnorske Sprog», ble 1890 universitetsstipendiat, mottok H.K.H. Kronprinsens gullmedalje i 1885 og ble dosent. I 1897 ble han professor i germansk filologi ved Universitetet i Kristiania. Som universitetslærer, særlig som lærer i tysk, arbeidet han for en mer praktisk og moderne språkundervisning. Han offentliggjorde en rekke arbeider av språkvitenskapelig, filologisk og kulturhistorisk art, for det meste i «Nordisk Arkiv for Filologi» og i skrifter utgitt ved Videnskabsselskabet i Kristiania. Sammen med Alf Torp utga han Etymologisk Ordbog over det norske og det danske Sprog (1901–06). Han var leder i komitéen som utarbeidet 1917-rettskrivningen. Wikipedia 16.11.2021 Alf Torp (født 27. september 1853 i Stryn, død 26. september 1916 i Kristiania) var en norsk filolog og forfatter. Han er mest kjent for sitt arbeid med indoeuropeiske språk og nordisk språkhistorie, og tolkning av antikke språk. Alf Torp ble student i 1871, cand. philol. i 1877, professor i sanskrit og sammenlignende språkvitenskap i 1894. Han var elev av Sophus Bugge og under et opphold i Leipzig 1878–80 av Georg Curtius og Ernst Windisch. I 1881 fikk han doktorgraden ved universitetet i Leipzig med avhandlingen Die Flexion des Pali in ihrem Verhältnis zum Sanskrit. Fra begynnelsen av 1890-tallet slo Torp i sin forskning inn på nye baner. Under påvirking av Bugge tok han energisk fatt på løsningen av de mange vanskelige problemene som knyttet seg til tolkningen av de bevarte restene av forskjellige italiske og lilleasiatiske språk: messapisk, venetisk, frygisk og lykisk. Han deltok således ved orientalistkongressen i Roma i 1899.[2] Blant mange publiserte verk av Torp kan nevnes Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog fra 1903–06, utgitt sammen med Hjalmar Falk (1859-1928). Sammen med hans Nynorsk etymologisk ordbok var dette den eneste norske etymologiske ordboken utgitt inntil 2000, da Våre arveord – etymologisk ordbok ble utgitt av Harald Bjorvand og Fredrik Otto Lindeman.[ Wikipedia 16.11.2021 Hjalmar Sejersted Falk (født 2. april 1859 i Vang på Hedmarken, død 2. november 1928) var en norsk språkforsker. Han ble student 1876 og tok den språklig-historiske lærereksamen 1882. Deretter var han i flere år lærer i Kristiania, men fortsatte ved siden av sine vitenskapelige studier, særlig av germanske språk og nordisk mytologi, til dels under stipendopphold i Tyskland og England. I 1888 tok han den filosofiske doktorgrad på avhandlingen «Om nomina agentis i det oldnorske Sprog», ble 1890 universitetsstipendiat, mottok H.K.H. Kronprinsens gullmedalje i 1885 og ble dosent. I 1897 ble han professor i germansk filologi ved Universitetet i Kristiania. Som universitetslærer, særlig som lærer i tysk, arbeidet han for en mer praktisk og moderne språkundervisning. Han offentliggjorde en rekke arbeider av språkvitenskapelig, filologisk og kulturhistorisk art, for det meste i «Nordisk Arkiv for Filologi» og i skrifter utgitt ved Videnskabsselskabet i Kristiania. Sammen med Alf Torp utga han Etymologisk Ordbog over det norske og det danske Sprog (1901–06). Han var leder i komitéen som utarbeidet 1917-rettskrivningen. Wikipedia 16.11.2021 Alf Torp (født 27. september 1853 i Stryn, død 26. september 1916 i Kristiania) var en norsk filolog og forfatter. Han er mest kjent for sitt arbeid med indoeuropeiske språk og nordisk språkhistorie, og tolkning av antikke språk. Alf Torp ble student i 1871, cand. philol. i 1877, professor i sanskrit og sammenlignende språkvitenskap i 1894. Han var elev av Sophus Bugge og under et opphold i Leipzig 1878–80 av Georg Curtius og Ernst Windisch. I 1881 fikk han doktorgraden ved universitetet i Leipzig med avhandlingen Die Flexion des Pali in ihrem Verhältnis zum Sanskrit. Fra begynnelsen av 1890-tallet slo Torp i sin forskning inn på nye baner. Under påvirking av Bugge tok han energisk fatt på løsningen av de mange vanskelige problemene som knyttet seg til tolkningen av de bevarte restene av forskjellige italiske og lilleasiatiske språk: messapisk, venetisk, frygisk og lykisk. Han deltok således ved orientalistkongressen i Roma i 1899.[2] Blant mange publiserte verk av Torp kan nevnes Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog fra 1903–06, utgitt sammen med Hjalmar Falk (1859-1928). Sammen med hans Nynorsk etymologisk ordbok var dette den eneste norske etymologiske ordboken utgitt inntil 2000, da Våre arveord – etymologisk ordbok ble utgitt av Harald Bjorvand og Fredrik Otto Lindeman.[ Wikipedia 16.11.2021
|
| Emner |