I Det norske flaggets historie viser Ole Kristian Grimnes hvordan det norske flagget ble til gjennom en prosess som strakte seg gjennom 1800-tallet frem til unionsoppløsningen i 1905. Det var en prosess som var preget av strid om utseendet på Norges flagg. Hovedtemaet i striden var forholdet mellom nasjonal og unionell symbolikk i de to typene flagg man den gangen opererte med, orlogsflagg (militærflagg) og handelsflagg.

Temaet ble introdusert da Christian Frederik 27. februar 1814 dekreterte hva som skulle være det nye Norges flagg: det danske flagget med den norske løven montert inn i det øvre hjørnestykket nærmest stangen. Kampen ble endelig avsluttet 9. juni 1905 da det unionsmerkede norske flagget ble firt på norske festninger og krigsskip og det «rene» flagget ble heist. Imellom disse to datoene hadde striden gått gjennom tre faser. Den første fasen 1814-21 var en formativ fase hvis viktigste resultat var vedtaket i 1821 om et eget norsk handelsflagg, det flagget som vi kjenner som dagens norske nasjonalflagg. Den andre fasen endte med at det i 1844 ble innført et unionsmerke («sildesalaten») i både norske og svenske flagg. I en tredje og siste fase 1879-1905 ble flaggstriden en del av unionskampen da Venstre arbeidet for å fjerne unionsmerket fra flagget.

Ved 1800-tallets begynnelse ble flagg bare anvendt på krigsskip, festninger og handelsskip. Privatfolk brukte ikke flagg. En rød tråd i fremstillingen er derfor hvordan flagget over tid utviklet seg til å bli det nasjonale massesymbolet som vi kjenner det som i dag, en utvikling som først fikk full tyngde under unionskampene mot slutten av århundret.

Boken viser hvordan flagghistorien var innvevd i den alminnelige historien og gjenspeiler denne.

Dreyers Forlag AS | PB 461 Sentrum | 0105 Oslo | Tel: 23 13 69 38 | @: post@dreyersforlag.no