| |
|---|
| Utgitt
| Christiania : A. W. Brøgger , 1881
|
|---|
| Omfang
| |
|---|
| Opplysninger
| Alf Torp (født 27. september 1853 i Stryn, død 26. september 1916 i Kristiania) var en norsk filolog og forfatter. Han er mest kjent for sitt arbeid med indoeuropeiske språk og nordisk språkhistorie, og tolkning av antikke språk. Alf Torp ble student i 1871, cand. philol. i 1877, professor i sanskrit og sammenlignende språkvitenskap i 1894. Han var elev av Sophus Bugge og under et opphold i Leipzig 1878–80 av Georg Curtius og Ernst Windisch. I 1881 fikk han doktorgraden ved universitetet i Leipzig med avhandlingen Die Flexion des Pali in ihrem Verhältnis zum Sanskrit. Fra begynnelsen av 1890-tallet slo Torp i sin forskning inn på nye baner. Under påvirking av Bugge tok han energisk fatt på løsningen av de mange vanskelige problemene som knyttet seg til tolkningen av de bevarte restene av forskjellige italiske og lilleasiatiske språk: messapisk, venetisk, frygisk og lykisk. Han deltok således ved orientalistkongressen i Roma i 1899.[2] Blant mange publiserte verk av Torp kan nevnes Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog fra 1903–06, utgitt sammen med Hjalmar Falk (1859-1928). Sammen med hans Nynorsk etymologisk ordbok var dette den eneste norske etymologiske ordboken utgitt inntil 2000, da Våre arveord – etymologisk ordbok ble utgitt av Harald Bjorvand og Fredrik Otto Lindeman.[ Wikipedia 16.11.2021
|
|---|
| Emner
| |
|---|
