Opgaver i tysk stil for gymnasiet
Antonie Tiberg
Bok · Bokmål · 1923
| Utgitt | Kristiania : J.W. Cappelens Forlag , 1923
|
|---|---|
| Omfang | 95 s.
|
| Opplysninger | Antonie Tiberg (født 28. juli 1878 i Hammerfest, død 14. februar 1952 i Oslo) var en norsk litteraturforsker, forfatter, og lektor. Hun var den første kvinnelige filolog i Norge til å bli ansatt i et høyere embete, og hun var landets første kvinnelige litteraturforsker. Antonie Tiberg vokste opp i Hammerfest, hvor hun var elev ved den kommunale middelskolen. I 1894 reiste hun til Kristiania for å ta utdanning. Hun tok guvernanteeksamen ved Nissens pikeskole, før hun arbeidet i to år som guvernante i Evje, og to år som småskolelærer i fødebyen Hammerfest. I 1898–99 var hun elev ved Ragna Nielsens skole, hvor hun tok realartium. I 1906 ble hun en av de første norske kvinnene med cand. mag.-graden med en språklig-historisk lærereksamen. Fra 1908 var hun styremedlem i Norsk Kvinnesaksforening.[2] Tiberg arbeidet for å jevne ut vilkårene for mannlige og kvinnelige lærere, og i 1908 opprettet hun sammen med sin tidligere medstudent Lydia Bang Kvinnelige lærerkandidaters forening. Foreningen ble oppløst så tidlig som i 1913. Tiberg var en periode vikarlærer og fast lærer ved Hauges minde, og ble i 1910 ansatt som adjunkt ved Hamar offentlige høiere almenskole, og ble dermed den første kvinnelige filolog i Norge til å bli ansatt i et høyere embete. Hun ble senere lektor samme sted, hvor hun underviste i norsk, tysk og historie. Hun skrev flere lærebøker i tysk, og gjennomførte flere studiereiser til Tyskland, blant annet på et halvårlig stipendopphold i 1913. I 1923 ble hun lektor ved Vahl skole i Kristiania, og i 1928 ved Hegdehaugen skole. Sammen med kolleger stiftet hun Kvinnelig lektorklubb i Oslo. På grunn av sviktende syn måtte hun i 1936 ta avskjed fra lærergjerningen. Ved siden av sitt virke som lærer skrev Tiberg tekster om litteratur for tidsskrifter og aviser, i tillegg til å skrive og redigere flere litteraturhistoriske verker. Hennes viktigste arbeider er biografiene om Ragnhild Jølsen (Ragnhild Jølsen i liv og digtning, 1909) og Amalie Skram (Amalie Skram som kunstner og menneske, 1910). Hun redigerte og utga Ragnhild Jølsens Efterladte arbeider i 1908. Hun studerte også Hans E. Kincks forfatterskap, og brevvekslet med ham i en årrekke. Som pensjonist viet Tiberg seg til arbeid for Den katolske kirken. Hun moderniserte en katolsk bibelhistorie og påbegynte en oversettelse av messeboken Missale Romanum fra latin til norsk. Oversettelsen ble fullført av Ivar Hansteen Knudsen. I 1948 ble hun hedret med den pavelige fortjenstmedaljen Pro ecclesia et Pontifice. Hun ble gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Antonie Tiberg var datter av kjøpmann Jacob Anton Tiberg (1846–1918) og Benedicte Marie Feddersen (1849–1901). Hun forble ugift. Wikipedia 24.01.2023 Både gjennom læreryrket og i sitt virke som forfatter og litteraturkritiker var Antonie Tiberg en pioner. Hun ble landets første kvinnelige filolog i et embete, og hun var vår første kvinnelige litteraturforsker. I tillegg kjempet hun for å styrke kvinnelige akademikeres rettigheter i arbeidslivet. Antonie Tiberg vokste opp i Hammerfest. Etter å ha avlagt guvernanteeksamen ved Nissens Pigeskole i Kristiania arbeidet hun tre år som guvernante og småskolelærer før hun våget å trosse foreldrene ved å velge den utdannelsen hun selv ønsket. 1906 ble hun som en av de første kvinner her til lands cand.mag. med språklig-historisk lærereksamen. Hun erfarte snart at skoleverket ikke behandlet mannlige og kvinnelige lærere likt, og 1908 tok hun, sammen med en tidligere medstudent, Lydia Bang, initiativet til Kvinnelige lærerkandidaters forening (oppløst 1913). 1910 ble hun ansatt som adjunkt ved Hamar off. høiere almenskole og ble dermed den første kvinnelige filologen i et embete. Gjennom mange år skrev Antonie Tiberg om litteratur for ulike tidsskrift og aviser, både bokanmeldelser og mer utdypende artikler. Hun var den første akademisk utdannede kvinnen som var profesjonell litteraturskribent. De største arbeidene hennes er biografiene om Ragnhild Jølsen og Amalie Skram. Ragnhild Jølsen i liv og digtning forelå 1909, året etter at Tiberg hadde redigert JølsensEfterladte arbeider, mens Amalie Skram som kunstner og menneske utkom 1910. Begge biografiene fikk jevnt over positiv mottakelse, og i Norsk kvinnelitteraturhistorie skriver Irene Iversen at de er “preget av et solid, litteraturhistorisk forskningsarbeid og stor evne til innlevelse i forfatterpersonligheten”. Ved siden av Jølsen og Skram var Antonie Tiberg særlig opptatt av Hans E. Kincks forfatterskap. Hun brevvekslet med Kinck i en årrekke. Han sendte henne bøkene sine etter hvert som de ble utgitt, og hun kommenterte dem i brevene til ham og skrev anmeldelser og artikler. I løpet av årene som adjunkt, senere lektor, på Hamar var hun 1912–15 medlem av kommunens skolestyre. Hun var et aktivt medlem av Hamar mållag og overtok formannsvervet der 1918. 1917–23 var hun formann i Bjørnsonforbundet på Hamar, som hun selv tok initiativet til stiftelsen av. Antonie Tiberg underviste i norsk, tysk og historie. Hun hadde flere studieopphold i Tyskland og utgav lærebøker i tysk både for middelskolen og gymnaset. Som lærer var hun høyt verdsatt, og lærergjerningen og kontakten med elevene betydde mye for henne. 1923 ble hun ansatt som lektor ved Vahl skole i Kristiania, 1928 fikk hun en lektorstilling ved Hegdehaugen skole. Samme år gjenoppstod Kvinnelige lærerkandidaters forening under navnet Kvinnelig lektorklubb, Oslo, da det igjen var behov for å gå på barrikadene for de kvinnelige lektorenes rettigheter. Initiativtaker og formann de to første årene var Antonie Tiberg. Hun var også medlem av Norske Kvinnelige Akademikeres Landsforbund og var hovedredaktør da landsforbundet utgav jubileumsboken Kvinnelige studenter 1882–1932. På grunn av sviktende syn måtte hun 1936 søke avskjed fra skolen. Etter at hun ikke lenger var yrkesaktiv, viet hun i stor grad sitt engasjement til den katolske kirke. Hun moderniserte bibelhistorien, var språkkonsulent for en ny utgave av Det nye testamentet og hun oversatte den romersk-katolske messeboken, Missale Romanum, fra latin. For sin innsats ble hun 1948 tildelt pavens fortjenstmedalje Pro ecclesia et Pontifice. Verker Bøker • Ragnhild Jølsen i liv og digtning, 1909 • Amalie Skram som kunstner og menneske, 1910 • Opgaver i tysk stil for gymnasiet, 1923 • Opgaver i tysk stil for middelskolen, 1932 • Johan Petter Tiberg. Stenbakken, Kåfjord. Opptegnelser og minner, 1945 • Jacob Anton Tiberg 1846–1918. Noen mindeblad for familien, 1946 • F. H. Feddersen og hans nærmeste. Opptegnelser og minner, 1946 Artikler (et utvalg) • Kvindelige filologer, i C. T. Ebbell (red.): Kvindelige studenters jubilæumsskrift 1882–1907, 1907 • Amalie Skrams første dramatiske forsøk. (Brudstykke av en biografi), i Samtiden 1910 • Hans E. Kinck. Or ein studie yver diktaren, i SogS 1917 • Romain Rolland og hans hovudverk Jean-Christophe, i SogS 1918 • Eit drama um ovmod og usiger og livsvilje: Stefan Zweig, Jeremias, i SogS 1919 • Amalie Skram, i Nylænde 1919 • Ragnhild Jølsen, sst. • Olav Duun: Medmenneske, i SogS 1929 • Mit der Hilfe der 'Kleinen Theresia', i P. S. Lamping (red.): Menschen die zur Kirche kamen. Selbstdarstellungen moderner Gottsucher aus einundzwanzig Nationen, München 1935 • Amalie Skram 1847–1947, i Ord och Bild 1946 Annet • Red. Ragnhild Jølsen: Efterladte arbeider, 1908 • red. Kvinnelige studenter 1882–1932, 1932 • red. Noen brev til Joh. D. Behrens, 1945 • overs. Messeboken. Missale Romanum, 1961 (revidert og tilrettelagt for trykking av I. H. Knudsen) • Brev og manuskripter finnes i Håndskriftsamlingen, NBO Norsk biografisk leksikon. - Tekster på norsk, gloser på tysk
|
| Emner |