| |
|---|
| Utgitt
| Kristiania : Alb. Cammermeyer , 1879
|
|---|
| Omfang
| |
|---|
| Opplysninger
| Johan Fredrik Breda Storm, (født 24. november 1836 i Lom i Gudbrandsdalen, død 26. oktober 1920 i Kristiania) er kanskje Norges mest internasjonalt kjente filolog, med hovedvekt på engelsk. Han grunnla en ny undervisningsmetode i levende språk, og ble en banebryter for fonetikk. Den franske språkmannen Paul Passy kalte ham «probably the greatest practical linguist, as also the greatest phonetician, in the world».[4] Han ble også kalt «nordmennenes professor Higgins». … Fonetikk og engelsk syntaks utgjør også hovedinnholdet i det som ble Storms eget hovedverk, Engelsk filologi. Storm snakket engelsk helt som en innfødt; tysk, fransk og italiensk nesten like godt. Han hadde innsikt i alle romanske og germanske språk, og dessuten i to hundre norske dialekter. Hans evne til å observere og feste lydinntrykk i minnet beskrives som utrolig; han skrev at han klart husket og kunne gjengi melodien i en setning han hadde hørt i Pompeii 20 år tidligere. Wikipedia 14.12.2021 Johan Storm, norsk språkforsker, en av Norges mest internasjonalt kjente filologer. Storm var professor i romansk og engelsk filologi 1873–1912. Storm var en av banebryterne for moderne fonetikk og dialektforskning. Han foretok store innsamlinger fra norske dialekter, og for undersøkelsen av disse var hans Norsk Lydskrift, offentliggjort i Norvegia I (1884–1908), meget viktig. Hans største verk er Engelsk Filologi (1879).
|
|---|
| Emner
| |
|---|
