| |
---|
Utgitt
| Berlin : Friedrich Maurer , 1802 + 1803
|
---|
Omfang
| |
---|
Utgave
| Vierte Auflage. Durchgesehen und mit vielen Zusätzen vermehrt von Theodor Heinsius
|
---|
Opplysninger
| Først utgitt 1793. Karl Philipp Moritz (født 15. september 1756 i Hameln, død 26. juni 1793 i Berlin) var en tysk forfatter. Han var professor i estetikk og arkeologi i Berlin. Moritz stod i nær forbindelse med den tyske opplysningsbevegelsen (Moses Mendelssohn i Berlin). I Italia sluttet han nært vennskap med Goethe under dennes reise dit 1786–88. Moritz' interesse for psykologi kommer til uttrykk i den første tyske, psykologiske roman Anton Reiser (4 bd., 1785–90, norsk oversettelse 2008[7]), som er både en skånselsløs selvbiografi og et sosialhistorisk dokument. Romanen regnes som et av de viktigste, tidlige eksempler på den tyske dannelsesromanen (tysk: Bildungsroman). Moritz skrev også to romaner om den fiktive predikanten Andreas Hartknopf. Den forbinder en satirisk behandlet martyrbiografi med diskusjoner om pedagogiske, antropologiske og estetiske temaer. Moritz' estetikk, slik den er utformet blant annet i Über die bildende Nachahmung des Schönen (1788), kretser i stor utstrekning rundt prinsippet om kunstens autonomi, og foregriper på visse punkter Kants Kritik der Urteilskraft (1790). Werke (2 bd.) ble utgitt 1997. Wikipedia 10.05.2022 Otto Friedrich Theodor Heinsius (* 6. September 1770 in Tschernow in der Neumark; † 19. Mai 1849 in Berlin) war ein deutscher Pädagoge, Grammatiker und Lexikograph. Theodor Heinsius war der Sohn eines Superintendenten, der im Siebenjährigen Krieg Friedrich den Großen begleitete und in Königsberg in der Neumark tätig war.[1] Von 1788 bis 1790 besuchte er das Joachimsthalsche Gymnasium in Berlin. Heinsius studierte von 1790 bis 1793 an der Universität Halle Theologie, Philologie und Pädagogik. Er promovierte zum Dr. phil. Seit dem 3. Februar 1794 war er außerordentlicher Lehrer am Friedrich-Wilhelms-Gymnasium in Berlin. Seit dem 4. April 1801 bis 1847 war er Professor und Rektor am Berlinischen Gymnasium zum Grauen Kloster und ab 1803 Vorsteher einer höheren Töchterschule in Berlin. Gemeinsam mit Johann August Zeune und Friedrich Ludwig Jahn begründete er 1814 die Berlinische Gesellschaft für Deutsche Sprache.[2] Zahlreiche Briefe von Heinsius an den Gymnasialdirektor Johann Joachim Bellermann sind überliefert.[3] Am 31. Mai 1833 war er Teilnehmer am „Festmahl zu Tiecks sechzigstem Geburtstage“ Wikipedia 10.05.2022
|
---|
Emner
| |
---|