Latinskole uten latin : av Knud Knudsen, overlærer
Knud Knudsen
Bok · Norsk · 1884 · Artikkelsamling
| Annen tittel | |
|---|---|
| Utgitt | Kristiania : Trykt på bokskriverens bekostning hos A. W. Brøgger , 1884
|
| Omfang | VIII + 248
|
| Opplysninger | Knud Knudsen var en norsk språkforsker. Han er kjent for sitt arbeid for morsmålsundervisning og fornorsking av det dansk-norske skriftspråket. Han er også kalt «bokmålets far» og «riksmålets far». Hvor dekkende disse betegnelsene er, kan diskuteres. Hverken bokmål eller riksmål i den betydninga disse skriftspråksnormene fikk i løpet av 1900-talet, eksisterte i Knudsens levetid. Men Knudsen argumenterte for og tok selv i bruk en rekke språkendringer «fra dansk til norsk» som senere ble gjort gjeldende for riksmålet og bokmålet, fra først av i større grad for bokmål enn for riksmål. Slik sett bidro han sterkt til legge grunnlaget for disse to målformene. SNL Knud Knudsen (født 6. januar 1812 i Holt ved Tvedestrand, død 4. mars 1895 i Kristiania) var norsklærer og språkforsker. Knudsen er kjent som arkitekten bak fornorskningen av det danske skriftspråket til det som nå heter bokmål og riksmål, og han kalles derfor ofte «bokmålets far».[3][4] Den første rettskrivningen basert på hans prinsipper for fornorsking kom imidlertid først i 1907. Knud Knudsen gikk inn for at Norge skulle få et skriftspråk som var forskjellig fra dansk. Han mente løsningen ikke var å konstruere et nytt språk, men å revidere det som var i bruk, slik at det samsvarte med måten elevene snakket på. Han ønsket å gradvis fornorske det dansk-norske språket til et eget norsk språk, basert på byfolkets og middelklassens dagligtale, og gav ut en tospråklig ordbok Unorsk og norsk i 1881. Knudsens øvrige arbeide har bidratt til den målformen som ble kalt riksmål. Både Ibsen og Bjørnson var enige med Knudsen, og begge fulgte hans råd når de skrev. Knudsen var redd for raske og store endringer, og mente det var bedre å arbeide sakte og forsiktig, og at Aasen og landsmålstilhengerne var for radikale. Det første offisielle vedtaket for norsk rettskriving ble gjort i 1862. Det var en godkjenning av de tre første punktene i Knudsens forslag fra 1845: • Fjerne stumme e-er. • Fjern dobbeltskriving av lange vokaler. • Fjern c, ch eller q for lyden k. • I tillegg ble det vedtatt å avskaffe ph for f. Wikipedia 11.01.2022. - Knudsen hadde lenge vært skeptisk til den dominerende plassen latin (og gresk) hadde i det som med rette het latinskolen, og i 1846 tok han for alvor opp kampen for å gjøre disse skolene til en høyere allmennskole (et ord Knudsen selv er opphav til), og ikke bare forskole for universitetet. Å slåss mot latinens plass og omfang var å legge seg laglig til for hogg, og han ble møtt med mye kritikk. For Knudsen var formålet å styrke morsmålet (norsk), og han opplevde det som en seier da skoleloven i 1869 innførte realartium ved sida av latinartium. Kampen mot latinen og forsvaret for morsmålet tok Knudsen opp igjen i 1884 med boka Latinskole uten latin. Hans pedagogiske ideal, som er uttrykt i Modersmaalet som Skolefag fra 1864, var en nasjonal-humanistisk skole med norsk som hovedfag og med utvidet litteraturlesing. Det var altså nasjonale og pedagogiske grunner bak Knudsens kamp. SNL
|
| Emner | |
| Sjanger |