Charles Lyell ( 1797 – 1875) skotsk geolog.
Med utgangspunkt i det grunnleggende, men tungt tilgjengelige verk : James Huttons bok Theory of the Earth fra 1788, viste Lyell i sitt verk Pricipals of Geology 1830-33,hvordan jorden hadde forandret seg gjennom tidene, og at de samme prosessene fremdeles var aktive. Dette som en motsetning til teorien om at jorden var formet ved en bestemt katastrofe som for eksempel Bibelens syndflod. Ved denne langsomme prosessen var også jorden formet gjennom mye lenger tid enn Bibelens tidsangivelser. Lyell viste spesielt hvordan vulkanutbrudd og jordskjelv bygget opp fjellkjeder og hvordan erosjon brøt ned fjell og dannet sedimentære bergarter. Han var blant de første til å systematisere jordens ulike geologiske perioder. Lyells lange perspektiv på jordens historie ga grobunn for tanken om at livet på jorden også hadde gjennomgått en lang utvikling. Prichard tok utviklingstanken opp i sin teori om menneskehetens utspring og utvikling. Darwin bygget videre på dette da han utformet sine teorier om artenes opprinnelse. Lyell selv ville ikke akseptere at menneskene var ledd i en slik utvikling, ikke før Darwin hadde utgitt sin On the Origin of Species i 1859.
Med utgangspunkt i det grunnleggende, men tungt tilgjengelige verk : James Huttons bok Theory of the Earth fra 1788, viste Lyell i sitt verk Pricipals of Geology 1830-33,hvordan jorden hadde forandret seg gjennom tidene, og at de samme prosessene fremdeles var aktive. Dette som en motsetning til teorien om at jorden var formet ved en bestemt katastrofe som for eksempel Bibelens syndflod. Ved denne langsomme prosessen var også jorden formet gjennom mye lenger tid enn Bibelens tidsangivelser. Lyell viste spesielt hvordan vulkanutbrudd og jordskjelv bygget opp fjellkjeder og hvordan erosjon brøt ned fjell og dannet sedimentære bergarter. Han var blant de første til å systematisere jordens ulike geologiske perioder. Lyells lange perspektiv på jordens historie ga grobunn for tanken om at livet på jorden også hadde gjennomgått en lang utvikling. Prichard tok utviklingstanken opp i sin teori om menneskehetens utspring og utvikling. Darwin bygget videre på dette da han utformet sine teorier om artenes opprinnelse. Lyell selv ville ikke akseptere at menneskene var ledd i en slik utvikling, ikke før Darwin hadde utgitt sin On the Origin of Species i 1859.
Geological Evidences of the Antiquity of Man (1863) som vi her har i tysk oversettelse, aksepterer ikke helt at menneskeheten kan være i slekt med dyrene. Lyell vil gjerne holde fast ved et gudommelig skaperelement. Han erkjente at fossilfunn viste at det fantes utdødde dyrearter, men han ville heller tro at nye arter ble skapt spontant enn at de var ledd i en lang utvikling. Darwin skrev om denne boken: "I am fearfully disappointed at Lyells exessive caution,"
( Wikip.eng.)