Et av Andersens nye grep er å undersøke forbindelsen mellom litteraturhistorien, estetikkhistorien og idéhistorien. Basert på den grunnholdning at litteratur er kunst, fremheves sammenhenger mellom litteratur, billedkunst og musikk. Mens andre har skrevet litteraturhistorie for å styrke den norske nasjonale identitet, legger Andersen vekt på europeiske impulser. I Norsk litteraturhistorie er modernitetens historie like viktig som nasjonsbyggingens.

Dette er en litteraturhistorie der forfatternes tekster, ikke deres biografier, står i sentrum. Viktige forfatterskap blir grundig omtalt og analysert.