
Novus linguae et eruditionis Romanae thesaurus post Ro. Stephani et aliorum nuper etiam in Anglia eridissimum hominum curas digestus, lokuplatatus, emendatus… 1-4
Matthias Gesner
Bok · Latin · 1749
Utgitt | Leipzig : Impensis Casp. Fritschii vidvae et Bernh. Chr. Breitkopfii , 1749
|
---|---|
Omfang | 4 bind
|
Opplysninger | Johann Mathias Gesner (1691-1761) var en klassisk filolog som ble mer kjent som pedagog og bibliotekar. I studietiden i Jena kom han under teologen Johann Franz Buddeus’ beskyttelse, og ble lærer for hans sønner. Gjennom Buddeus’ bibliotek fikk han interesse for den klassiske litteratur. I 1729 ble han kallet til Thomasskolen i Leipzig, der han ble rektor i 1730 og gjorde en betydelig innsats for å få orden på skolen etter sin forgjengers manglende interesse. Han ble godt kjent med Johann Sebastian Bach som var kantor i Thomaskirken like ved, og ble en sterk beundrer. I sin utgave av Quintilian kommer Gesner med en kommentar til forfatterens rosende ord om en lyrespiller: ”Å Quintilian, hvis du kunne stått opp fra de døde og møtt vår Bach, da ville du skjønt hvor ubetydelig din lyrespiller er!” Som utgiver av klassiske forfattere skal han ha vært lite nyskapende, men desto viktigere for reform av undervisningen. I 1734 ble han kallet til professor i poesi og retorikk ved det nye universitetet i Göttingen og fikk også ansvaret for universitetets bibliotek. Et godt bibliotek var ansett som viktig for å trekke gode lærere til det nye universitetet. Gesner sørget for at et stort privatbibliotek ble gitt til universitetet, han fikk midler av universitetets grunnlegger (kong Georg II av England) til å kjøpe bøker fra innland og utland (særlig England), og han fikk ansatt lærere med egne store boksamlinger. Dermed fikk Göttingens universitetsbibliotek etter hvert 50000 bind og tiltrakk seg viktige nyhumanister som Chr.Gottlob Heyne og Frid. Aug. Wolf. ( se disse) For å få et mer ensartet kunnskapsnivå hos begynnerstudentene ble det utarbeidet en ny skoleordning i hertugdømmet Braunschweig –Lüneburg og en ny pedagogutdanning ved universitetet i Göttingen. Gesner var sentral i begge tiltakene. Han forlot den nitide granskning av de klassiske tekstene til fordel for en kursorisk lesning, der studentene ikke skulle feste seg ved vanskelige detaljer, men søke å forstå sammenhengen og etterhvert også detaljene. Det filologiske seminar i Göttingen ble et forbilde for pedagogiske seminarer mange steder. Gesner gjorde også et stort arbeid som leksikograf; mellom 1726 og 1736 arbeidet han med å forbedre Basilius Fabers Thesaurus eruditiones scholasticae, vi har flere eksemplar av Faber der han har medvirket. Fra 1733 skrev han også et helt nytt leksikon der bare den klassiske latin var med. Alle forklaringer var gjort ut fra klassiske tekster, uten tyske forklaringer. Det kom som Novus Linguae et eruditiones Romanae Thesaurus i 1749.. (Wikipedia de.) Det er denne vi har her.
|
Emner |