M. Fabii Quinctiliani De Institutione Oratoria libri duodecim, cum notis et animadversionibus virorum doctorum, summa cura recogniti et amendati per Petrum Burmannum.
Marcus Fabius Quintilianus
Bok · Latin · 1720
| Utgitt | Leiden : Apud Johannem de Vivie , 1720
|
|---|---|
| Omfang | 1178 s.
|
| Opplysninger | Denne utgaven av Quintilian, utgitt i Leiden i 1720, redigert av Peter Burmann, har to deler. Den ene delen er De Institutione Oratoria libri duodecim, det er den vi har her. Den andre (A 113) er Declamationes majores …. et minores. Sammen med denne er trykt Calpurnius Flaccus’ Declamationes. Marcus Fabius Quintilianus (ca 35 – ca 90 e.kr.) var en statslønnet lærer i retorikk under keiserne Vespasian, Titus og Domitian. Han hadde en egen retorikk-skole som ble meget vel ansett, og han fikk lønn av den ene keiseren etter den andre, de hadde bruk for en skole som kunne utdanne lojale tjenestemenn for keiserdømmet. Skolen underviste ikke bare i språkbruk, Quintilian mente at en god taler måtte ha allsidige kunnskaper, og ikke minst god moral. Det var første betingelse, og det satte ham i den tradisjonen som hevdet at taleren ikke kunne være nøytral. Den beste taler er den som selv er en god mann (vir bonus) og som taler for rettferdighet og for samfunnets beste. Her fulgte han tradisjonen fra Cicero og stoikerne, og fra Platon som hadde tanker om at Rettferdighet var noe substansielt, uavhengig av synsvinkel. En av hans elever var Plinius d.y., hans brevveksling med Trajan var eksempel på at det var mulig å kritisere en keiser, om nødvendig. Declamationes var en kunstferdig sjanger innen retorikken, den kunne brukes i rettssalen, enten til anklage eller til forsvar, eller ved rådgivning til høytstående personer. Formålet var at taleren ved rett artikulasjon, variasjon og gester skulle få frem budskapet på en best mulig måte. Det er uvisst om de "declamationer" som er samlet under Quintillians navn, virkelig er av ham. Calpurnius Flaccus’ declamationer er antagelig skrevet som lærestykker i talekunsten, slik den skulle være i en rettssal. (Wikipedia.com og Quintilian: Institutio Oratoria, Samlaget 2004, Innledning ved Hermund Slaattelid.)
|