Goodnight Irene
The Weavers
Musikk på CD · Engelsk · 2000 · Folk
| Medvirkende | Allen, Sue (utøver)
Brewster, Ralph Jr. (utøver) Fast, Howard (kommentator) Gilbert, Ronnie (utøver) Vis mer... Gilkyson, Terry (utøver)
Gottler, Irving (utøver) Hays, Lee (utøver) Hellerman, Fred (utøver) Hendrickson, Al (medarbeider) Jubsker, Hykue (utøver) Linn, Roy Jr. (utøver) Mondragon, Joe (utøver) Mulliner, Betty (utøver) Perissi, Richard (utøver) Rodin, Gil (utøver) Rosa, Vince De (utøver) Rose, Norman (utøver) Schoen, Vic (utøver) Seckler, William (utøver) Seeger, Pete (utøver) Terry, Sonny (utøver) Weiss, Sid (utøver) |
|---|---|
| Utgitt | Hambergen : Bear Family Records , 2000
|
| Omfang | 4 CD'er og 1 DVD + Bok (4 timer og 8 min.)
|
| Opplysninger | Bear Family Records: BCD 15930 EK. - Denne boksen inneholder 4 CD'er, 1 DVD og Bok med tilsammen 106 låter. Antallet låter er for mange til at de kan registreres her. Se derfor vedlagte bok for fullstendig dikografi og biliografisk materiale. - Inneholder innspillinger med The Weavers fra 1949-1953. - The Weavers ble dannet i New York i 1948. Deres historie og start ligner mye på historien til The Almanac Singers, og to av medlemmene Seeger og Hays hadde også etablert den gruppen. De ville ha en bedre organisert enhet og brukte litt tid på å etablere The Weavers. Gruppen som ble dannet bestod av Pete Seeger, Lee Hays, Fred Hellerman, Og Ronnie Gilbert. Et femte medlem, Jackie Gibson kom inn, men ble ikke lenge i gruppen. Medlemmene hadde alle møtt hverandre i forbindelse med koalisjonen "People's Song", som hadde som formål å bygge opp og støtte fagforeningsaktivitet og sosial aktivisme. Gruppen hadde en meget trang start og årene 1948 og 1949 var begynnelsen på en vanskelig og hard periode for venstresiden og sympatisører for politiske forgreninger på denne siden av det politiske spektrum i USA. De fikk til noen innspillinger på Charter Records drevet av Mario Casetta, men det meste av det ble ikke gitt ut. Som nærmest en siste utvei gjorde de en audition på The Village Vanguard eid av Max Gordon og ble akseptert. Konserten ble en braksuksess og de fikk et 6 mnds. engasjement der. I denne perioden kom de i kontakt med Harold Leventhal, en ung sjef i publishingbransjen, og han anbefalte at de burde la seg representere av Pete Kameron. Samtidig ble de lagt merke til av bandleder Gordon Jenkins, som tok de med til prøveinnspilling på Decca Records. Decca-staben likte gruppen, men de forstod ikke hva de skulle gjøre med den type uttrykk og dermed ble de tilbudt kontrakt hos Columbia Records. Jenkins insisterte imidlertid hardt på at Decca skulle signere de og det ble således akseptert. Første album som ble gitt ut med gruppen var julesanger og det ble ikke lagt merke til, men deres andre session med låtene Tzena, tzena, tzena og Goddnight Irene ble store hits og singelen med de låtene solgt over to millioner eksemplarer. Jenkins spilte inn flere låter med strykere og storbandsound, men publikum likte det "alikevel" og bandet mente at Jenkins hadde gjort sitt til at de oppnådde kommersiell suksess. Dessverre, under de rådende forhold, kunne ikke dette vare, og de ble presset fra begge sider av det politiske spektrum. Venstresidens aviser og magasinet "Sing Out" med redaktør og tidligere kollega Irwin Silber mente at de nå representerte "sellouts", og grunnet den bakgrunnen de hadde, ble de holdt under oppsikt av FBI. Folk som ble holdt under oppsikt av denne organisasjonen ble uglesett, men Kameron greide å engasjere gruppen fram til 1952 under de rådende forhold. Suksessen ble også angrepet av den politiske høyresiden som ikke tolererte at folk med den bakgrunn skulle ha mulighet til suksess og tjene penger. Da kontrakten med Decca gikk ut i 1953 ble den ikke forlenget. Harold Levethal hadde ikke glemt The Weavers og han foreslo en reunion-konsert i 1955 og ledelsen i Carnegie Hall, som grunnet sin klassiske repertoar-tilnærming ikke var klar over gruppens utsatte posisjon, hadde ingen innvendinger til å engasjere de. Det ble igjen en stor suksess og Vanguard Records ga ut konserten og fulgte opp med et volum 2. Dette var innledningen til The Weavers andre suksessperiode på slutten av 50-tallet og begynnelsen av 60-tallet. Med de amerikanske babyboomers og med en folkrevival på gang i musikken var tiden inne for The Weavers, og Vanguard Records produksjon var nedstrippet og passet denne perioden. I 1958 ville Pete Seeger gjøre solokarriere og ble erstattet av Erik Darling fram til 1961. Frank Hamilton tok over til 1963 og Bernie Krause kom inn på slutten. The Weavers har satt store spor i amerikansk musikkhistorie og forandret populærkulturen på samme måte som en viss Bob Dylan gjorde det i årene etter. De la grunnlaget for 1950-tallets folkrevival med bla. The Kingston Trio og mange andre. Låtene de spilte inn har fremdeles stor popularitet som bl.a. "Kisses sweeter than wine", "Wimoweh", "Goodnight Irene", "Wreck of the John B", "Following the drinking gourd" og "On top of Old Smoky"
|
| Emner | |
| Sjanger | Folk . - Folkrevival
|