The Singer - The Songwriter: 1961-1966
Don Gibson
Musikk på CD · Engelsk · 1993 · Country
| Medvirkende | Ackerman, Willie (utøver)
Atkins, Chet (utøver) Bradley, Harold Ray (utøver) Brown, Jim Edward (utøver) Vis mer... Carlisle, Kenneth (utøver)
Carrigan, Jerry Kirby (utøver) Cramer, Floyd (utøver) Drake, Pete (utøver) Edenton, Ray (utøver) Garland, Hank "Sugarfoot" (utøver) Gibson, Don (utøver) Green, Lloyd (utøver) Greubel, John W. (utøver) Harman, Buddy (utøver) Harper, Harold (utøver) Hubbard, Priscilla Ann (utøver) Huskey, Junior (utøver) Kennedy, Jerry Glenn (utøver) Kerr, Anita (utøver) Kirkham, Millie (utøver) Layne, Joseph (utøver) Lima, Antenor Moreyra (utøver) Lima, Natalico Moreyra (utøver) Lyell, Katie I. (utøver) Lyell, Mary Frances (utøver) Martin, Thomas Grady (utøver) McCormick, Gordon (utøver) McCoy, Charlie (utøver) Moore, Bob L. (utøver) Morris, Richard Farrell (utøver) Myrick, Weldon (utøver) Palmer, Morris (utøver) Pruett, Samuel K. (utøver) Reed, Jerry (utøver) Robbins, Pig (utøver) Rugg, Harald (utøver) Smith, Jerry D. (utøver) Smith, Johnny (utøver) Smith, Velma E. Williams (utøver) Strzelecki, Henry P. (utøver) Tanner, Joseph W. (utøver) Wade, Pete (utøver) Wilson, Morris (utøver) Zinkan, Joseph S. (utøver) |
|---|---|
| Utgitt | Hambergen : Bear Family Records , 1993
|
| Omfang | 4 CDer og Hefte (5 timer og 8 min.)
|
| Opplysninger | Bear Family Records: BCD 15664 DI. - Denne boksen inneholder 4 CD'er og hefte med tilsammen 123 låter. Antallet låter er for mange til at de kan registreres her. Se derfor vedlagte hefte for fullstendig diskografi og biografisk materilae om artisten. - Inneholder innspillinger med Don Gibson fra 1961 til 1966. - Don Gibson ble født 3. april 1928 i Shelby, NC. Han var en av de mest populære og innflytelsesrike country/crossover artistene på 50 og 60 tallet, både som utøver og låtskriver. Hans låter er spilt inn av en rekke artister, blant annet Patsy Cline, Ray Charles, Kitty Wells, Emmylou Harris, Neil Young og Ronnie Milsap. Gibson likte ikke livet som "sharecropper" på familiefarmen og heller ikke skole. Dessuten var han en meget sjenert person hele livet ut og var i ungdommen plaget av sterk stamming. Derfor likte han aldri å være på steder hvor det var mange mennesker, noe som suksessen i senere år hjalp noe på. Gibson tok derfor trøst i musikken og kjøpte sin første gitar da han var 14 og hørte ofte på eldre utøvere for å plukke opp ting. Han var også meget god i biljard og levde en stund som enslags "teenage pool shark". Gitarspillet hans begynte etterhvert å bli bra, og han ble kontaktet av felespiller Ned Costner. De to begynte å spille sammen og ble en trio da de fikk med seg gitarist Curly Sisk. De spilte ofte i hjemmet ti lSisk og kalte seg "The Sons Of The Soil". Gibson og Sisk ble hyret som en duo på WOHS, den lokale radiostasjonen, hvor Gibson på den tiden spilte bass. Program-direktøren ved stasjonen, Peter Scarborough ble med i gruppen på trekkspill, Billy Roberts på trompet, Doc Whitmore også trekkspill og Jim Barber på fele. De fikk dårlig betalt, men til gjengjeld bra og mye omtale. De hadde fremdeles vanlige jobber på si og tenkte ikke på å spille noe utover engasjementet ved radioen. Imidlertid, da en radiolselger, Marshall Pack besøkte WOHS og hørte the "Hi-Lighters", ble han imponert, særlig av Gibson. Pack overtalte Mercury Records produsenten Murray Nash til å gi gruppen en audition. Ut av det kom Gibson's første innspillinger: "Automatic Mama", "I love my love", "Cloudy Skies" og "Why am I so lonely". Den siste ble den første låta som Gibson fikk utgi på plate, og alle låtene ble deretter utgitt under bandnavnet "The Sons Of The Soil" Dette tok brått slutt da Sisk og Barber ble med i sceneshowet til cowboy-skuespiller Lash LaRue. I 1950 fikk han en ny sjanse med en kontrakt for RCA Victor. Gibson satte sammen en gruppe "The King Cotton Kinfolks". De spilte inn en demo for RCA A & R sjef Steve Sholes, men ingen av de første platene solgte noe videre og RCA var usikre på hva de skulle gjøre med han som sanger og med bandet som da spilte honky tonk. Det positive i denne perioden var at de hadde en programpost på radio som del av "The Tennessee Barn Dance". Gibson fikk en ny kontrakt med Columbia Records via produsenten Don Law, og de låtene han spilte inn over de to neste årene viste at han hadde vokst som artist og sanger. "Many Times I've waited" var et bra eksempel på det. Gibson ble kontraktsløs etter denne perioden og kunne konsentrere seg om låtskrivingen og rundt 1955 skrev han "Sweet Dreams" som imponerte en venn, Mel Foree. Han jobbet for Acuff-Rose "publishers", og en partner i selskapet Wesley Rose hørte han spille låta og Gibson fikk kontrakt som låtskriver. Samtidig sikret selskapet han en kontrakt med MGM Records. Debysingelen "Sweet Dreams" ble en top-ten hit og den ble også innspilt av Faron Young. Gibson ble grunnet sin begynnende suksess signert av RCA Victor i 1951 av Chet Atkins, som ble hans produsent de neste syv årene. Hans første RCA single ble "Oh Lonesome Me", en virkelig megahit, og han fikk opptre på "The Grand Ole Opry". Gibson og Atkins utviklet en country stil med innflytelse fra både pop og rock genrene, og både gitarspillet og stemmen hans var nå så bra at det skilte seg klart ut. Fra 1958 til 1961 hadde han 11 top-ten hits inklusive "I can't stop loving you", "Blue, blue day", "Who cares", Don't tell me you're troubles", "Just one time", "Sea of heartbreak" og "Lonesome number one". Alle selskapene han hadde vært kontraktert til konkurrerte nå om å gi ut album og låter fra 1957 og fremover. På slutten av 60-tallet begynte suksessen å dale, selv om en og annen hit kom, og Gibson led nå av alkoholisme og dop-avhengighet. Han greide å bli nykter på begynnelsen av 70-tallet, som gjorde at det ble et comeback i 1971 på Hickory Records, eid av Acuff-Rose. Låter som "Country Green" og "Woman (Sensuous Woman)" ble hits, og han hadde en serie av duetter med Sue Thompson som også var rimelig bra. I 1974 kom det to tep-ten hits "One day at a time" og "Bring back your love to me", og han fortsatte å produsere mindre hits fram til 1980. Gibson turnerte og holdt konserter ved "The Grand Ole Opry" på både 80- og 90-tallet. Bear Family Records ga ut 3 bokser fra store deler av hans karriere og en rekke album ble nyutgitt på 2000-tallet. Gibson døde 17. november 2003 i Nashville. En stor artist og låtskriver med en unik stemme og eminent gitarspill
|
| Emner | |
| Sjanger |