I middelalderens Norge var øldrikking lovfestet, og ikke å kunne være i stand til å delta i et ølgilde var grunn til umyndiggjørelse. Og opp gjennom tidene har alkohollovgivningen hatt mange og ulike formål - som å hindre fyll i kirken og under religiøse høytider, å sikre landets valutabeholdning gjennom forbud mot import av alkohol og å fremme hjemmebrenning som en fornuftig måte å lagre korn på. Denne boken gir en fremstilling av norsk alkoholpolitikk og alkohollovgivning fra landskapslovene i høymiddelalderen til alkoholloven av 1989 - og de endringer som EØS-avtalen har ført med seg i 1990-årene.
Ragnar Hauge er ansatt på Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning, hvor han fra 1975-1988 var instituttsjef. Rusmiddeldirektoratet har tidligere gitt ut Alkoholpolitikken i Norge (1986), Fra opiumskrig til legemiddelkontroll (1989) og Historien om LSD (1990 og 1997), og i forbindelse med denne utgivelsen utgis også en samling av lover Lover om alkohol i Norge. Fra landskapslovene til 1814.