Konsekvenser av covid-19 på barn og unges liv og helse : andre oppdatering av en hurtigoversikt
Bok · 2023
| Utgitt | Oslo : Folkehelseinstituttet (FHI) , 2023
|
|---|---|
| Omfang | 184 s.
|
| Opplysninger | Over tittelen: Hurtigoversikt Oppdraget var å kartlegge og hente ut resultater fra studier publisert om covid-19-pandemiens og samfunnsnedstengningens følger for barn og unge. Problemstillingen var: Hva er konsekvensene av covid-19-pandemien på barn og unges liv og helse? Covid-19-pandemien og påfølgende nedstengning av samfunn, smittevernstiltak, arbeidsledighet og usikkerhet har rammet hele befolkningen. Det er uklart i hvilken grad og på hvilken måte pandemien har rammet barn og unge, på kort og lang sikt. Det er viktig å få kartlagt den kunnskapen vi har om dette per i dag slik at nødvendige tiltak kan iverksettes og anbefalinger gis. Særlig aktuelle berøringsområder for barn og unge – foruten faktisk smitte og sykdom – er familiesituasjon, skole og læring, psykisk helse, venner og sosiale relasjoner samt tilgang på ulike hjelpetjenester. Familie, skole og venner er viktige arenaer for de aller fleste barn og unge, og endring i foreldres arbeidssituasjon, i skoletilbud og kontakt med andre/venner kan få stor betydning. Noen barn og unge vil antageligvis berøres sterkere enn andre.. - Vi oppsummerte studier om konsekvenser av covid-19-pandemien for barn og unge på ulike områder relatert til deres liv og psykiske helse. Denne hurtigoversikten er den andre oppdateringen av en hurtigoversikt fra 2021. På grunn av omfanget av studier inkluderte vi i foreliggende hurtigoversikt kun nordiske studier, med unntak av studier om vold og overgrep. Det øker overføringsverdien. Vi inkluderte 89 studier, med longitudinelt (n=65), kvalitativt (n=15) eller flermetodisk (n=9) design. Vi vurderte resultatene fra denne oversikten i sammenheng med resultatene fra de to tidligere oversiktene. Hovedresultatene var: Vold og overgrep (n=63, inkl. 10 nordiske): Det er fortsatt mye som tyder på underrapportering under pandemien. Nordiske studier viste en nedgang i rapportering om vold under nedstengingen, men en økning tilbake til «normalen» etter at pandemirestriksjonene ble opphevet. Familieforhold (n=34): Det ser ut til å være en sammenheng mellom foreldres evne til stresshåndtering og følelsesregulering, og reaksjoner hos barna. Psykisk helse (n=86): Resultatene indikerte redusert trivsel og økt forekomst av symptomer på angst og depresjon blant barn og unge over 10 år. Enkelte grupper så ut til å bli mer negativt påvirket under pandemien enn andre. Bruk av hjelpetjenester og helsetjenester (n=15): Psykisk helsevern opplevde først en nedgang og deretter en mulig økning til et høyere nivå enn før pandemien. Forekomsten av spiseforstyrrelser ser ut til å ha økt i løpet av pandemien. Sosial helse og relasjoner (n=25): Resultatene viste at barn og unge opplevde et stort savn etter venner i begynnelsen av pandemien, men det er uklart om ensomhet har økt. Læring, skole og barnehage (n=39): Studienes resultater viste store variasjoner når det gjaldt erfaringer med hjemmeskole og digital undervisning samt et mulig læringstap. Det var positive erfaringer fra barnehager. På noen områder har vi et relativt godt kunnskapsgrunnlag for året 2020, mens på andre områder er det kunnskapshull. Det er behov for studier med data fra siste halvdel av pandemien på alle områder og studier av eventuelle langsiktige konsekvenser.
|
| Emner | |
| ISBN | 978-82-8406-367-6
|