The hits...then 'til now : Legends of American music
George Jones
Musikk på CD · Engelsk · 2008 · Country
| Annen tittel | |
|---|---|
| Medvirkende | Atkins, Chet (utøver)
Charles, Ray (utøver) Haggard, Merle (utøver) Jones, George (utøver) Vis mer... |
| Utgitt | New York : Time Life/Universal Music/Sony/BMG , 2008
|
| Omfang | 3 CD'er + hefte (2 timer og 48 min.)
|
| Opplysninger | Det er ikke oppgitt besetning og utøvere/musikere for denne utgivelsen. - Time Life/Universal Music/Sony/BMG: M19501DIGI/B0010676-02/A 713335/A 722322. - CD 1: Why baby why ; Seasons of my heart ; What am I worth ; Just one more ; White lightning ; The last town I painted ; You're still on my mind ; Color of the blues ; Who shot Sam ; The window up above , Tender years ; Things have gone to pieces ; Take me ; Tall, tall trees ; Walk through this world with me ; When the grass grows over me ; I'll share my world with you ; Love bug ; Sometimes you just can't win ; A good year for the roses ; CD 2: She thinks I still care ; We must have been out of our minds ; The race is on ; You comb her hair ; A girl I used to know ; The ceremony ; We can make it ; Loving you could never be better ; We're gonna hold on ; A picture of me (without you) ; Maybellene ; Once you've had the best ; Golden ring ; The grand tour ; Two story house , The door ; Bartender's blues ; These days (I barely get by) ; Southern California ; I can't find it here ; CD 3: He stopped loving her today ; Still doin' time ; We didn't see a thing ; I'm not ready yet ; Yesterday's wine ; If drinkin' don't kill me (her memory will) ; She's my rock ; Same ole me ; I always get lucky with you ; The one I loved back then (the Corvette song) ; Who's gonna fill their shoes ; The right left hand ; Somebody wants me out of the way ; I'm a one woman man ; Wine colored roses ; I don't need your rockin' chair ; Wrong's what I do best ; High-tech redneck ; When the last curtain falls ; Tramp on your street. - George Jones ble født 12. september 1931 i Beaumont, TX. Han er regnet som countrymusikkens fineste sanger, og han er, ved siden av Eddy Arnold, den artist som har flest hits innenfor countrygenren i løpet av sin karriere. Jones fikk sin første gitar da han var ni år gammel, og han ble gatesanger for å tjene inn noen slanter til familien. Jones rømte hjemmefra da han var 16 og sang for en lokal radiostasjon. Han giftet aeg i 1956 bare 19 år gammel, men ekteskapet varet bare ett år, og han vervet seg da til The Marines. I 1953 ble han oppdaget av plateprodusent og medeier av plateselskapet Starday Records Pappa Dailey. "No money in this deal" ble hans første singel i 1954 og tre til kom samme år uten at det ga noen oppmerksomhet. Sommeren 1955 kom "Why baby, why" og det ble hans første hit. Han fikk en plass ved "The Louisiana Hayride" sammen med Elvis Presley, og i 1956 nådde han top ten med singelene "What am I worth" og Just one more". Han spilte også inn noen rockabilly singler under navnet Thumper Jones, men det var ingen suksess. Jones kom med i "The Grand Ole Opry" og utga sitt første album i 1957. Jones fikk en distribusjonsavtale med Mercury Records og hans første utgivelser der "Don't stop the music" og "White lightning'" nådde top ten og i løpet av 1958 og 1959 kom det flere hits fra Jones. "Ackin', breakin' heart ble hans siste hit for Mercury i 1962 i og med at Daily ble produsent for United Artists Records og toke Jones med over. Hans første singel "She thinks I still care" ble hans tredje nummer en hit. I denne perioden begynte han å opptre med Melba Montgomery og de hadde en rå stil med bluegrass innflytelse. "We must have been out of our minds" vare deres største hit. Dette samarbeidet varte mer eller mindre fram til 1967. Jones byttet selskap igjen til Musicor i 1965, og han hadde i perioden 1965 til 1970 17 top ten hits for Musicor. Han spilte inn imponerende 300 låter, blant annet country klassikere som "Love Bug", "Walk through this world with me" og "A good year for the roses". Samlet ga Musicor ut en rekke album på 60-tallet som var noe i overkant. Hans personlige livsførsel med hard drikking og et begynnende dopbruk begynte nå å influere på karrieren og han ble også skilt. Jones flyttet til Nashville og møtte der Tammy Wynette, og de ble et superpar karrieremessig. Hans forhold til Daily ble etterhvert dårlig og plateselskapet til Wynette, Epic vill han han over i sin stall. I 1971 gikk det i orden, men han ga samtidig fra seg alle rettigheter til innspillinger på Musicor i prosessen. Jones og Wynette ble nå de største stjernene i countrymusikken og fikk en rekke top ten hits båse som duo og som soloartister. Billy Sherrill ble hans nye produsent og stien ble mer ballader og avslepet. Utgiveelser som "We can make it", "The Ceremony" og "Loving you could never be better" var enslags kommentarer til forholdet som utviklet seg til en såpe opera. I 1973 ville Wynette ut av ekteskapet, men de holdt sammen til 1974. 70-tallet var en periode med mye trøbbel for Jones, men duoen fortsatte og opptre sammen og det ga hit-utgivelser fortsatt. I 1979 fortalte leger at han måtte stoppe å drikke og ruse seg. På tross av dette ga han ut sitt mest populære album "I am what I am" høsten 1980, og fra 1981 til 1983 hadde han 8 top ten hits. Etter en politijakt med fyllekjøring i Nashville klarte han med hjelp av sin nye kone Nancy Sepulveda og bli nykter. Fram til 1987 hadde han flere hits, men da kom en ny generasjon med countryartister, som ironisk nok var sterkt influert av Jones, og tok over eller gjorde det vanskeligere for han. Jones spilte inn sitt siste album med Sherrill i 1988, "One woman man". Deretter signerte han for MCA og ga ut albumet "And along came Jones" i 1991. I 1995 gjrode han et comeback med Wynette med albumet "One", og i 1996 kom hans biografi "I lived to tell it all". Etter utgivelsen "I don't get any better than this" flyttet han til Elektra/Asylum, som ville ha han til å spille inn mer hardcore country. Da han var i ferd med å avslutte innspillingen i 1999 av første album på det selskapet, kræsjet han bilen i en bro i Nashville og skadet seg hardt. Undersøkelsen viste at han igjen hadde kjørt i påvirket tilstand. Alikevel kom "Cold hard truth" ut i 1999. Albumet ble fulgt opp på 2000 tallet med "The rock: Stone cold country" (2001), "Hits I missed...and one I didn't" (2005) og "Burning your playhouse down" (2008) på Vanguard Records. Jones er en av de mest anerkjente og kritikerroste stjernene countrymusikken har fosteret
|
| Emner | |
| Sjanger | Country . - Trad. country
|